3 gode og 3 dårlige ideer fra oppstarten av Kulturkoordinator

Merete Grimeland
Følg meg

Merete Grimeland

Sosialinnovatør og prosjektleder at World Wide Narrative
Jeg jobber i World Wide Narrative. Vi jobber med digitale fortellinger. Therese Byhring og jeg startet selskapet sammen. Jeg er glad hver morgen når jeg står opp fordi jeg elsker kaffe og fordi jeg får lov til å jobbe med det jeg gjør.
Merete Grimeland
Følg meg

ingrid_fabrello
Vi har fulgt Ingrid siden starten av 2014 i hennes arbeid med å etablere Kulturkoordinator. Hun har vært gjennom mye på veien, og vi har fått tatt del i dette fra sidelinjen. Siden vi har fått følge nettopp denne reisen visste vi også at hun hadde mye å bidra med som andre som vil starte bedrift kan lære av. Derfor ba vi henne dele 3 gode og 3 dårlige ideer å gjøre/ikke gjøre under oppstarten på Impact Coffee Oslo. Her er hva hun fortalte oss.


GJOR

  • Søke om etablererstipend hos NAV

Jeg tenkte tidlig at min ide om å skape en tjeneste som skulle hjelpe utenlandske arbeidssøkere inn i arbeidsmarkedet i Trondheim ikke var «trendy» nok til å motta stipend eller støtte. I Trondheim er innovasjon innenfor teknologi fremtredende, så jeg tenkte at så lenge jeg ikke skulle lage en app for å hjelpe arbeidssøkerne, så ville jeg ikke få støtte. Men jeg er veldig glad for at jeg ga det et forsøk. Så langt har jeg fått innvilget ni måneder med økonomisk støtte fra NAV, noe som har tillat meg å jobbe fulltid med å bygge opp bedriften.

  • Finne et felles kontorlandskap tidlig (DIGS)

Den første tiden satt jeg alene ved PC’en på kjøkkenbordet og jobbet. Det var fint, men ikke særlig effektivt. For når man skal skape en tjeneste som ikke finnes fra før, uten å ha tidligere erfaring fra å starte en bedrift, da er det nesten vanskelig å få forklart hvor stor verdien av andres input er. Jeg begynte derfor tidlig å leie kontorplass hos DIGS kontorfellesskap i Trondheim. Det har helt klart vært en av de viktigste grunnene til at gjennomføringskraften og motivasjonen min ble sterk nok til å holde det gående.

  • Finne en mentor tidlig

Hjelpen fra min mentor Merete har også vært ekstremt viktig både for motivasjonen min underveis og evnen til å ta gode beslutninger. Jeg oppdaget tidlig at det er veldig mange spørsmål som jeg ikke kan stille til hvem som helst; Hvordan selge tjenester til andre bedrifter? Hvilken pris skal jeg ta? Er jeg ikke egentlig for ung for å starte egen bedrift? Disse spørsmålene var det utrolig fint å kunne spørre noen med erfaring om. Merete skal også ha æren for den smarte ideen nr.2, altså å finne et kontorfellesskap tidlig.

IKKEGJOR

  • Gi bort tjenestene som jeg senere skulle selge

Etablererstipendet fra NAV var delt opp i to faser, og en av rammene for stipendet var at jeg ikke hadde mulighet til å begynne å selge de første seks månedene. Jeg valgte derfor å starte med å kjøre en pilot av tjenestene der jeg ga disse gratis til jobbsøkerne som deltok. Deltakerne ble derfor verdifulle referansekunder, men siden Trondheim er en liten by så ble det også fort kjent at jeg ikke hadde tatt betalt for tjenestene mine. Når jeg da skulle over i fase to der jeg hadde mulighet til å selge, ble det veldig vanskelig å forklare nye kunder hvorfor tjenestene nå plutselig kostet penger. Og når du setter en hvilken som helst pris opp mot «gratis» så vil den se veldig dyr ut.

  • Høre på de som sa at det ikke ville funke

Feedback på utviklingen av ideen min var i starten veldig verdifullt og helt nødvendig for å finne ut hvordan jeg skulle få ideen ut i praksis på en realistisk måte. Men med lite erfaring innen oppstart av egen bedrift så ble det også vanskelig å skille på hvem som hadde gode råd og hvem som hadde dårlige. Nå som jeg har litt mer erfaring selv ser jeg mye lettere hvem jeg burde ta råd fra og hvem som bare ser ut som at de har peiling (men egentlig ikke har det). I starten er det derfor lurt å sile ut de negative kommentarene – det er mulig at de du snakker med bare ser ut som at de vet hva de snakker om.

  • Vente med å sette opp et realistisk budsjett

Det å starte en egen bedrift har for meg vært det samme som å bli prøve-ansatt i drømmejobben. Det er dette jeg aller helst vil jobbe med. Men hva om det ikke går? For til syvende og sist så må jo budsjettet gå opp – hvis bedriften min går med tap så er den jo ikke levedyktig. Jeg tok derfor litt en slik strutse-holdning til det hele og stakk hodet i sanden litt for lenge. Nå har jeg altså satt opp et realistisk budsjett – alt fra årsbudsjett til timekalkyle, og det at jeg vet helt konkret hva jeg må oppnå for at bedriften skal være levedyktig har gitt meg en større ro og dempet den stressende følelsen av å prøve å oppnå noe jeg ikke vet helt hva er.


Nettopp, skikkelig konkrete og nyttige tips rett fra Ingrid 🙂