Å stifte en forening: babyskritt og sjumilsteg

Marthe Løkken
Følg oss

Marthe Løkken

Daglig leder og altmuligkvinne at Bipolarforeningen
Jeg er en kvinne som hopper ut i dypet med begge beina og ser om jeg svømmer etterpå. Som regel går det forbausende bra! Jeg er fra Fredrikstad og bosatt på Lillehammer.
Jeg jobber med ulike prosjekter innenfor forskning, psykisk helse og rusomsorg. I 2010 var jeg initiativtaker til Bipolarforeningen Norge som er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber samfunnspolitisk. Les mer om Marthe.
Marthe Løkken
Følg oss

Latest posts by Marthe Løkken (see all)

marthe_lokken

Marthe Løkken, daglig leder, styreleder og oppstarter av Bipolarforeningen

I sist blogginnlegg var jeg innom «learning by failing» fritt oversatt etter John Deweys «learning by doing» og det har egentlig fungert som mitt mantra og læresetning gjennom hele Bipolarforeningens fødsel og vekst.

Det første først, jeg hadde seriøst ikke peiling på hva det var jeg var med på å starte. Sett i ettertid er vel det som gjør at Bipolarforeningen er blitt det den er blitt. Både fordi alle som har vært med å bidratt har kunnet gjøre foreningen til det den er i dag. Rammene for foreningen har blitt til ettersom tiden har gått. Det andre er at jeg vet faktisk ikke om jeg hadde startet på prosjektet om jeg hadde vært klar over hvor mange timer arbeid som lå bak. Men det er uten tvil det smarteste jeg har gjort.

Brreg komplementerer meg der

Bipolarforeningen ble stiftet i august 2010, det er nemlig slik at for å kunne drive en foreningen må den først stiftes. Det skal skrives protokoll og det skal skrives under av flere. Deretter registeres foreningen i Brønnøyssundregistret. Jeg opplevde brreg som et byråkratisk makkverk av en søppelbøtte, der alle foretak i Norge ligger registrert også de som ikke har vært aktive på mange år. Men ting endrer seg når man forstår meningen med det, og nå er jeg glad for brreg, som gjør at Bipolarforeningen er medlem av både Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret. Dette gjør at vi bla kan søke midler til drift.

Nederst i en støvete avkrok av hjernen min har jeg overrasket meg selv med at jeg liker organisering, brreg komplementerer meg der.

«Learning by failing» og noen ganger by «crying»

Men nok om kjedelige byråkratiske registre som kan gi den fagreste av oss grå hår. Bipolarforeningen var stiftet! Det gikk litt dann og vann den første tiden, det ble som vanlig «learning by failing» og noen ganger by «crying». For livet er ikke alltid snilt og noen ganger setter det spennbein på deg. Fra 2010 og frem til i dag har jeg vel vært noen måneder til sammen på et utrivelig rom, på en utrivelig avdeling og vært svært syk. Heldigvis var det andre som holdt tømmene i foreningen i de periodene. Det har vært mange mennesker innom for å få foreningen opp å gå, noen i kortere tidsperioder, andre i lenger, noen med gode ideer andre med ikke fullt så gjennomførbare ideer for foreningen. Felles for alle er at jeg har lært mye fra hver og en av dem, og alle har vært med å sørge for Bipolarforeningens vekst.

Mestringskurs, foreningens flaggskip

Vårt første prosjekt var Mestringskurs som vi holdt allerede i 2010, jeg hadde ikke et voldsomt stort nettverk på den tiden. Men jeg hadde en psykiater, og sammen med 2 til kokte vi ihop et Mestringskurs. Det skulle vise seg å bli foreningens flaggskip, nå 5 år etter har vi holdt et tosifra antall Mestringskurs og utvidet til Nordland, Hordaland og Oslo/Akershus i tillegg innlandet hvor det opprinnelig kommer fra.

Driftsmidler fra Helsedirektoratet

Det har vært babyskritt og sjumilsteg, det har vært et maraton og det har vært 2 skritt frem og 2 sjumilskritt tilbake. Et av disse fantastiske 7 milsstega var så sent som i september 2012, da hadde vi vårt første Årsmøte hvor vårt første offisielle landsstyre ble valgt. Dermed kunne vi endelig søke driftsmidler fra Helsedirektoratet. På veien har jeg søkt råd hos Frivillighet Norge mer enn én gang, de har bla en egen håndbok for hvordan starte frivillige organisasjoner. Batteriet i Oslo som driftes av Kirkens Bymisjon har bidratt med gratis lokaler og veiledning slik at vi kunne ha styremøter og årsmøter der. Jeg overnattet rundt forbi, for styremøtene foregikk i Oslo og vi hadde ikke da mulighet til å dekke reise, overnatting eller noe ettersom foreningen ikke eide nåla i veggen.
bipolarforeningen_small
I 2012/13 var det 2 sjumilssteg tilbake. Jeg stod med konvolutten i hånden gråtende, Helsedirektoratet hadde avslått søknaden vår til midler. Det som virkelig skulle gjøre oss til en skikkelig foreningen! Jeg elsker hjernen min, den har en evne til å fjerne nederlag og fokusere på løsninger. Derfor: 1 minutt senere skrev jeg klage, og 5 uker senere stod jeg med en ny konvolutt i hånden fra Helsedirektoratet. Jeg rev opp konvolutten og gråt igjen, denne gangen av glede. 167.000 kroner i midler.

Det du som leser ser av foreningen i dag, er bygget på de kronene og våre betalende medlemmer.

«Det du ikke vet har du ikke vondt av»

Tenk deg det, det har knapt gått 2 år siden de første midlene kom inn og det er heller ikke svære summer det har vært snakk om. Men se på hva foreningen har fått til! Jeg anbefaler deg å ta en titt på våre nettsider, sjekk gjerne ut årsberetningene og bli imponert.

Det har vært mye arbeid, og om jeg skulle gjort ting annerledes om jeg hadde startet på nytt?
Selvfølgelig. Jeg hadde brukt mer tid på å lage en fremdriftsplan, finne ut av hva bør man gjøre og ikke, når man jobber med mange ulike mennesker fra hele landet er det kjempeviktig å kunne treffes. Jeg hadde sannsynligvis søkt midler på forhånd, satt meg inn i endel tekniske ting. Samtidig så ser jeg at da hadde jeg sannsynligvis ikke startet med foreningen. Så det er virkelig noe i at «det du ikke vet har du ikke vondt av».

  • Chris Klemmetvold

    Bra jobba!

    • Marthe Løkken

      Tusen takk 🙂