Alene på en øde øy kommer du ingen vei

Merete Grimeland
Følg meg

Merete Grimeland

Sosialinnovatør og prosjektleder at World Wide Narrative
Jeg jobber i World Wide Narrative. Vi jobber med digitale fortellinger. Therese Byhring og jeg startet selskapet sammen. Jeg er glad hver morgen når jeg står opp fordi jeg elsker kaffe og fordi jeg får lov til å jobbe med det jeg gjør.
Merete Grimeland
Følg meg

Når jeg leser om mange av superstjerne-bedriftene og store grensesprengende prosjekter så ser det ofte ut som om de som driver de frem er helt alene i å gjøre det. At de har fått til resultatene på egenhånd. Det tror jeg ikke noe på.

6984553028_1e3896523f

Photo Credit: mikecogh via Compfight cc

Kan hende historien er spisset såpass at fokuset kun er på de som er i kjerneteamet, men jeg tør å påstå at de hadde aldri vært der de er i dag hadde det ikke vært for «nodene» deres. Altså, de er ikke en øde øy, men koblet til andre mennesker og organisasjoner som har troen på dem og er fremsnakkere, og kanskje til og med, de første som tar sjansen på å ta del i aktivitetene deres.

Noder i et nettverk

På masteren min i medievitenskap tok jeg et fag om nettverksteori, og der kommer begrepet noder fra. Det handler om at vi er alle noder i et nettverk som er knyttet til hverandre og som danner klynger i nettverket. Så dette innlegget er inspireret av det kurset. Litt geeky medieviter er jeg tross alt.

«Mellom nodene går forbindelser, relasjoner, lenker, koblinger. Holder vi oss til sosiale nettverk, er forbindelsene nesten alltid av kommunikasjon.» side 10 i Nettverksformelen – hvordan det sosiale livet henger sammen av Terje Rasmussen

Det er ganske lett å se tilbake på det som har skjedd og ta i bruk dette begrepsapparatet om nettverk, klynger og noder, men hvor bevisst jeg var det i starten, er jeg ikke så sikker på.

Min påstand er at vår lille øy er koblet til en rekke noder som igjen hører til klynger og danner nettverk sammen. Jo lengre vi holder på desto flere noder blir vi knyttet til. Underveis er det noen mennesker som vi har lært bort digitale fortellinger til og som har spredd kunnskapen videre i sine egne klynger. Hadde det ikke vært for disse menneskene så tror jeg ikke vi hadde vært her i dag. Og sånn tror jeg det er med alle virksomheter, uavhengig av hvilken sektor man hører til. Vi møter noen noder som tror på oss, og som sprer ideer videre. I samspillet vårt påvirker vi og utvikler hverandre, bevisst og ubevisst.

Vi har mange noder som vi er enormt takknemlige for, og her er to av nodene vi aldri kunne vært foruten.

Fordi vi møtte Tommy…

Da Therese og jeg startet opp ville vi veldig gjerne få digitale fortellinger i bruk i barnevernet slik at ungdommer spesielt skulle få muligheten til å lage digitale fortellinger om seg selv. De digitale fortellingene kunne de bruke som representasjoner slik at de ikke trengte å fortelle den samme historien om og om igjen. Å fortelle den samme historien gjentatte ganger blir man sliten av.

overrekker ipaderTommy Thompson trodde også på digitale fortellinger som verktøy i barnevernet, og sammen jobbet vi med å utvikle ideen rundt akkurat dette. Han hadde jeg møtt året før fordi han tok kontakt rett før oppstarten av prosjekt Helhetlig barnevern i Vestfold. Prosjektet var en barnevernslab, slik jeg ser det, som var ute etter å forbedre barnevernet i regionen.

…så møtte vi også Kristin

I 2013 ble et forskningsprosjekt satt opp av Helhetlig barnevern i Vestfold med Tommy og i samarbeid med Høgskolen i Telemark og Larvik kommune for å se nærmere på digitale fortellinger i barnevernet. Der fikk vi holde to workshops i metoden, den ene sammen med ungdommer og den andre sammen med miljøterapeuter. Tommy var selv med på workshopen med miljøterapeuter og her møtte vi også Kristin Hake. Etter dette begynte Tommy å holde noen workshops selv for fagpersoner i barnevernet, mens Kristin begynte med det internt i Larvik. De begynte å spre det i sine egne klynger og nettverk. To år senere lærte vi masse da vi fikk høre om hvordan de hadde tilpasset digitale fortellinger til sine behov.

Etter dette så møtte vi Vegard, Josef, Kathrine, Heidi, Svanhild og mange flere. Fordi vi hadde møtt de andre. Vi har fått bli del av klynger og nettverk etterhvert med folk som har trodd på oss og tatt del i arbeidet vårt. Jeg kunne nok ha skrevet en bok om alle disse fantastiske menneskene som har gjort veien vår mulig.

«Sannheten er at møter med mennesker leder til nye møter, ny kunnskap og nye møter.» Terje Rasmussen, side 10 i Nettverksformelen – hvordan det sosiale livet henger sammen

For vi som selskap hadde ikke eksistert hvis ikke vi hadde møtt alle disse menneskene på veien. De er like mye en del av det vi får til. Kanskje det til og med er på grunn av dem at vi får til det vi får til.

Så vi er ikke en øde øy som får til ting alene. Det kommer vi heller aldri til å være.