Det fargerike fellesskap – tid for å leke med ideer

Jorunn Lamson

Jorunn Lamson

Folkehelsekoordinator at Bydel Nordstrand
Jeg jobber som folkehelsekoordinator i Bydel Nordstrand i Oslo kommune. Har en bachelor i fysioterapi og en master i folkehelsevitenskap. Jeg har troen på at vi er noen glupe vesener som kan planlegge brilliante prosjekter som er bra for hver eneste en av oss. Jeg skal vel ha en viss peiling på hva som er «mote i helseverdenen». Helseverden er fortsatt uoversiktlig, og som folkehelsekoordinator prøver jeg å få et helhetlig blikk over utfordringene befolkningen har, og hvor det lønner seg å gjøre en ekstra innsats. Les mer om Jorunn.
Jorunn Lamson

Latest posts by Jorunn Lamson (see all)

samfunnsinnovatører

Apropos «alle på hver sin tue» og «ildsjeler»

Når man skal opprette et nytt tjenestested, med få midler, er man avhengig av at andre er like kreative som deg selv 😉 Nå var tiden inne for at ildsjelene ikke lenger skulle sitte på hver sin tue og tenke samhandling på en felles arena. Jeg tror jeg er en god menneskekjenner, men det hender jeg tar feil …

Informasjon fra ulike tjenestesteder i bydelen var kartlagt, og en av målgruppene som var verdt å satse på, var barnefamilier, og de som står utenfor arbeidslivet. Dette var en av flere målgrupper frisklivssentralen valgte å opprette tiltak for.

Det gjelder å skjønne at du kan ha flaks noen ganger …

Det er viktig å gripe de sjansene som dukker opp. I en oppstartsfase er det mange blanke ark. Og det er en herlig fase å være i. En kveld i august 2014 traff jeg tilfeldigvis på en gjeng som hadde leid lokalet ved siden av mitt kontor. I dag er denne gjengen blitt viktige samarbeidspartnere.

Hjernen er et finurlig organ, mye kan virke tilfeldig … Som sagt så var målgruppen bestemt, og ubevisst tenker hjernen at alle mennesker er potensielle samarbeidspartnere. Erfaringsmessig peiler du deg inn på de riktige menneskene, og ofte kan dette virke tilfeldig. I mitt tilfelle var jeg på jobb sent. Det var en gjeng med kvinner fra alle verdens land. Prosjektet Jobbsjansen hadde leid kjøkkenet ved siden av. De kuttet frukt og lagde salat. Jeg følte øyeblikkelig at dette kunne bli til noe mer, og noterte meg to navn på en post-it-lapp: prosjektleder Jeanette Felix-Papadaki fra Jobbsjansen og medarbeider Susana Biamon fra Norsk Folkehjelp. De hadde satt av en dag til diabetesforebygging. Første kontakt var opprettet, og ideene haglet inn etter dette.

Tre fluer i en smekk

Det er morsomt når tre virksomheter blir til ett konsept. Vi skulle jobbe for at damer med minoritetsbakgrunn som står utenfor arbeidslivet, skal finne sin plass i samfunnet.

1.

Frisklivssentralen: Mål = livsstilsendring. Bedre helse for utsatte grupper/individer.

2.

Norsk Folkehjelp. Oasen. Kvinner krysser grenser: Mål = bedre integreringsprosesser i samfunnet.

3.

Jobbsjansen: Mål = få målgruppen ut i arbeid eller utdannelse.

Vi så fort at disse tre målene gled i hverandre. Vi hadde et felles utgangspunkt. Jobbsjansen var kilden til fast rekruttering. Oasen Norsk Folkehjelp bidro med frivillige ressurser og kompetanse i integrering. Og frisklivssentralen har en fysioterapeut og psykolog. Til sammen kunne vi da utvikle et tilbud som setter fokus på helse og integrering i et lengre perspektiv. Mitt frieri lød som følgende: «Vi ønsker å jobbe med samme målgruppe. Hvordan kan vi samarbeide for å oppnå målene våre?»

Vi bestemte oss for at kvinner med minoritetsbakgrunn ble målgruppen for de nye samlingene frisklivssentralen åpnet for hver onsdag.

Helsefremmende samlinger = kokebok

Vi arrangerte kulturkveld, og damene valgte selv ut et beskrivende navn for det nye samarbeidet, SOLID: selvstendige, omtenksomme, likeverdige, inkluderende damer.

Mat, ernæring, fysisk aktivitet og familieplanlegging har vært hovedtemaer hver onsdag det siste halve året. Etter hvert viste det seg at en felles ressurs i gruppen var matlaging.

Ved planleggingsmøtet i januar 2015 satte vi oss rundt bordet og stilte igjen spørsmålet: Hvordan kan vi samarbeide enda bedre? Mat ble et felles ankepunkt for målgruppen. For å nå målene ble vi enige om å bruke mat som verktøy. Vi bestemte oss for å lage en kokebok. For med en praktisk tilnærming kan vi produsere mye uten å ha et felles språk.

SOLID kokeboken

For deg som leser kokeboken, finner du litt informasjon om damene og deres respektive land, med nydelige oppskrifter fra hele verden og tips som skal gjøre hverdagen sunnere for hver og en av oss. Dette er et produkt som bidrar i et folkehelseperspektiv.

For damene som har laget kokeboken, har det betydd mye at de kan bidra til samfunnet. I fellesskap har vi jobbet for å skape sosiale nettverksmøter med viktige livsstilstemaer. Damene har jobbet med sine norskkunnskaper ved å produsere egne oppskrifter. De har jobbet med sine dataferdigheter. De har jobbet mot et felles mål: kokeboken. De har funnet sine indre ressurser til å produsere et sluttprodukt. Og i dette sluttproduktet har de promotert seg selv og styrket sin selvtillit og selvmestring, også kalt empowerment. I tillegg har vi drevet med forebygging av diabetes og andre livsstilssykdommer.

Empowerment som strategi vil si at den enkelte kan definere sine egne problemer og finne løsninger i fellesskap med andre. Empowerment handler ikke bare om individuelle problemer, men er også sosialt, økonomisk og kulturelt betinget. SOLID tar opp ulike temaer som kan gi deltakerne positive opplevelser og betydningsfulle endringer. For lokalsamfunnet er en viktig arena for god folkehelse. Det understrekes blant annet i folkehelsemeldingen:

Empowerment retter seg mot […] å fremme deltagelse i aktiviteter i lokalsamfunnet, styrke følelsen av tilhørighet i lokalsamfunnets sosiale nettverk, og [gi folk troen] på at de kan kontrollere sin egen verden. På denne måten vil empowerment også lede til sosial og miljømessig endring (NOU 1998:16).

Samlingene har vært en energikilde. Eller for å si det med en av deltakerne:

– Selv om det ikke er lett, må vi kjempe for å nå målene våre, sier Linda. – Jeg hadde egentlig ikke motivasjon til det, men etter at jeg ble deltaker av SOLID, fikk jeg masse ros og motivasjon til å kjempe videre. Jeg var stresset over at jeg var 40 år og ikke hadde oppnådd det jeg ville. Etter hver samling med SOLID har jeg mer «bensin» til å gå videre. Det å møte andre gjør at jeg kommer ut av en slags depresjon og får energi til å ta tak i min egen situasjon. SOLID er som en familie, hvor jeg kan dele gleder og sorger. Jeg har fått nye forbilder, nye venner og forstår nå at jeg må slappe av. For det ordner seg til slutt.

Matkonkurranse og lansering av SOLID-kokeboken

SOLID-damene inviterte hele bydelen til en matkonkurranse hvor alle fikk stemme på den retten de likte best. Det var matretter fra hele verden! Sammen med bydelsdirektøren og en klinisk ernæringsfysiolog ble det kåret tre vinnere blant de 54 stemmene som kom inn. Kriteriene var best i smak, sunnest og mest appetittlig. Prosjektet har krevd kunnskap om både ernæring, språk, data og matlaging.

vinner solid

Kokeboken ble delt ut gratis til alle som kom innom arrangementet, så nå er det rundt 100 familier som har nye oppskrifter på kjøkkenet hjemme.

For oss ansatte har det vært lærerikt å se hvordan damene har blomstret. Det har vært en unik opplevelse. Vi har vært vitne til hvordan vi gjennom sosialt samvær kan ta opp viktige temaer knyttet til helse. Vi har sett damer som ofte starter setningene med «nei, jeg kan ikke», som nå tar tak i oppgavene og viser stolt frem det de har produsert.

For meg har dette vist at jeg må dyrke mine evner til å bli en bedre menneskekjenner og sammen med andre ta meg tid til å leke med ideer. For det viste seg at kreativiteten ble til noe flere kan ha glede av 😉

  • Anna Opland Stenersen

    Heia Frisklivssentralen! 😀