Kim var frivillig på Team Kono.

Til daglig jobber jeg som prosjektleder i et stort firma. Det å kunne benytte en helg sammen med engasjerte personer smitter over på mitt liv.

Forventningene var høye når det gjaldt hvor mye en idé kunne modnes, det å ha det gøy og hvor mange mennesker man kunne bli kjent med.

Nå som helgen er forbi føler jeg at forventningene ble innfridd. Jeg ble godt kjent med gruppen jeg jobbet med og dette er personer jeg kommer til huske.

Utenom sosiale arenaer som frokost og lunsj var det ikke så mange muligheter til å bli kjent med de andre gruppene. Jeg skulle nok ønske meg at jeg ble litt bedre kjent også med de andre engasjerte menneskene på SICamp.

Det viktigste jeg lærte fra denne helgen er hvor forskjellig det er å lede en kreativ prosess i forhold til min daglige jobb som er å lede prosjekter. En kreativ prosess trenger mye luft og albuerom. Et prosjekt er ofte preget av det motsatte – fokus på konkrete oppgaver for å nå et konkret mål.

Det var gøy – jeg deltar gjerne igjen!

Kim Bredesen jobber til daglig som prosjektleder i Netlight. Helgen 10.-12. mai var han frivillig på Social Innovation Camp Norway, som ble arrangert av World Wide Narrative. Her skriver han om hvordan det var å være frivillig.

Hvorfor samfunnsinnovasjon?

Vi bruker begrepet samfunnsinnovasjon fordi sosial innovasjon, oversatt fra det engelske begrepet “social innovation”, i seg selv gir to typer begrepsforvirring.

Den første er at sosial innovasjon er innovasjon i sosiale medier. Det går på teknologi i det sosiale og interaksjonen mennesker i mellom.

Den andre oppfatningen er at sosial innovasjon handler om noe som slekter på sosialarbeid. Det vil si at menneskegrupper som er “utenfor” skal hjelpes “inn” igjen gjennom arbeidsplasser og metoder som gjør at de oppfattes av andre og seg selv som ressurser for samfunnet. Det siste er mest riktig av disse to alternativene, og den er også veldig viktig for oss i Norge, men det utelukker dessverre for eksempel grønn-/miljøinnovasjon, utdanning, helse, folkehelse, bolig, utvikling av nærmiljø og bruk av teknologi som verktøy for et bedre samfunn. Å innovere for et bedre samfunn omfavner alle disse områdene og flere til.

Den gode arven fra sosialt entreprenørskap

Samfunnsinnovasjon forbindes ofte med sosialt entreprenørskap, fordi vi i Norden de siste fem årene først og fremst er vant til at denne typen innovasjon kommer fra sosialentreprenører. Det er nok også der vi har sett mest nyskaping for et bedre samfunn, og flest mennesker som tør å utfordre antagelser og systemene som eksisterer i dag. I denne typen virksomhet er målet og skape positiv samfunnsendring, med “business” som metode. Sosialentreprenører er på den måten mennesker som prøver å påvirke systemer utenfra.

Den siste tiden har vi sett at samfunnsinnovasjon også kan springe ut av offentlig, privat og frivillig sektor. Dette er veldig bra, siden vi vet at vi må ha noen innenfor systemene som også påvirker i samme retning som en sosialentreprenør.

Ofte ser vi på feltet mellom disse tre som den fjerde sektor. Her kan vi se et samspill mellom sektorene og selvstendige aktører som skaper samfunnsinnovative løsninger som driver samfunnet i en “bedre” retning.

Våren 2013 har det oppstått et visst press og forventninger om at det også skal skje innenfor utvalgte områder. Vi ser noen trender som vi oppfatter har potensiale til også å bli samfunnsinnovasjoner.

Innovasjon i kommunesektoren

KS har jobbet iherdig med å sette innovasjon på agendaen i kommune-Norge og regjeringen har fulgt opp med en innovasjonsstrategi.

- For at kommunane skal kunne tilby like gode tenester i framtida som i dag, må dei løyse oppgåvene på nye måtar. Regjeringa set difor i verk fleire tiltak, som skal hjelpe kommunane å finne nye løysingar på gamle og nye utfordringar, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Både KS og regjeringen er enige om at kommunene selv vet best om hva som skal til for at innbyggerne deres skal få bedre tjenester, derfor legger tiltaket blant annet opp til at kommuner kan få støtte til innovasjonsprosjekter, utdanning av kommunalt ansatte og et kompetansesenter skal være på plass innen januar 2015.

Folkehelse

Det er mange områder kommunene kan jobbe med, og et av de områdene er folkehelse. Her også har regjeringen satt noen mål for folkehelsa i Norge.

• Noreg skal vere mellom dei tre landa i verda som har lengst levealder
• Innbyggjarane skal oppleve fleire leveår med god helse og trivnad og reduserte sosiale helseforskjellar
• Me skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga

Folkehelse handler om mer enn å være aktiv i 30 minutter hver dag. Det handler også om nærhet og trivsel i nærmiljøet. Her finnes det spennende eksempler fra utlandet som The Big Lunch og Neighbor Day. Det arrangeres lunsjer og samlinger sammen med naboene, slik at folk blir kjent. Effekten av det er faktisk økt sosial kapital og emosjonell velvære. I likhet med bevegelse er også emosjonell velvære viktig del av folkehelsa, noe jeg tror vi kommer til å oppleve sterkere fremover. Dette henger jo også sterkt sammen med arbeidsliv.

Borgerinnovasjon

The Big Lunch og Neighbour Day er gode eksempler på borgerinnovasjon hvor det er borgerne selv som finner på løsninger og iverksetter dem. I mange tilfeller tror jeg at hvis en kommune åpner opp for å lytte til og involvere borgere, vil nye perspektiver og løsninger se dagens lys på en helt annen måte enn tidligere. Allerede kan vi se at det også her er press fra mange kanter, men under andre begreper som medvirkning og brukermedvirkning.

Renew Newcastle er nok et godt eksempel på borgerinnovasjon hvor en ung mann så tomme lokaler og en tom bykjerne, og dermed bestemte seg for å fylle lokalene med lokale artister, kreatører, entprenører og kunstnere. Aktiviteten lagde liv i bykjernen og igjen begynner lokalene å bli attraktive for virksomheter.

Det interessante når man åpner for borgerinnovasjon er at plutselig kan alle delta. Uavhengig av sektor. For, til syvende og sist, er vi alle borgere uansett hvor vi tilbringer dagen.

• Write the name in the comments section below.

A Level 5 Leader is someone who builds enduring greatness through a paradoxical combination of personal humility and professional will.

Humility + Will = Level 5

Level 5 Leaders are a study in duality: modest and willful, shy and fearless. To grasp this concept, consider Abraham Lincoln, who never let his ego get in the way of his ambition. Author Henry Adams called him a “quiet, peaceful, shy figure.” But those who thought Lincoln´s understated manner signaled weakness found themselves terribly mistaken – to the scale of 250,000 Confederate and 360,000 Union lives, including Lincoln´s own. – Jim Collins in Harvard Business Review July 2005.

It might be a stretch to compare the young leader you are thinking of with Lincoln, but she must display the same kind of duality.

Young Lincoln By Charles Keck

Why do we want to hear about your young leader?

— Because young social innovators need positive role models of their own generation. We want to know about them.

Personal Humility

We want to know about a young leader who makes sure the whole team gets the credit for good results. She does not take the credit for herself, even though the results may never have been as good without her leadership.

We want to know about a young leader who takes personal responsibility when something goes wrong. She says “this went wrong, and it is my responsibility as a leader.” She does not look among the team members to find someone to blame.

Tell Us

Give us one name; the first name you thought of while reading this. Write it in the comments section below.

Jobber du med innovasjonsprosjekter, intra-entreprenørskap eller organisasjonsendring bør du ikke gå glipp av FailCon!

Norges første konferanse om å lære av feil- FailCon Oslo

På FailCon får du et knippe gode historier om virksomheter, prosjekter og satsinger som feilet. Hva lærte Kari Kværner, direktør ved innovasjonsavdelingen Oslo Universitetssykehus av å feile med innovasjonsprosjektet SMIA? Hvorfor får Jens Hauglum i FINN sin administrerende direktør til å fortelle sine ansatte om prosjekter som gikk galt? Hva lærte gründeren av Funcom Gaute Godager om kultur for feiling da han byttet karriere og ble psykolog i helsevesenet?

FailCon Oslo er en konferanse som setter søkelyset på hva vi kan oppnå hvis vi blir dyktigere til å lære av feil. Konferansen har utspring i San Fransisco og arrangeres nå årlig i flere byer i Amerika, Europa og Asia. Konferansen var opprinnelig rettet mot entreprenører og investorer innen teknologi. Konferansen i  Oslo vil den derimot ha et bredere fokus, og favne også etablerte virksomheter og samfunnet som helhet.

Målgruppen for konferansen er ledere og talenter i offentlige, private og frivillige organisasjoner som både ønsker å utvikle egen organisasjon og bidra til en positiv samfunnsutvikling. Historiene og arbeid i workshops med caser og tilegnelse av verktøy gjør deltagerne bedre rustet til å bygge en mer robust kultur for feiling i sin organisasjon.

Tid:         6.juni, 2013 // 09.00-16.30

Sted:      Øvre Slottsgate 3, Oslos kommende hus for kulturproduksjon og samfunnsinnovasjon

Website:   http://oslo.thefailcon.com

Facebook:  https://www.facebook.com/FailConOslo

Memorylanes, et sterkere nærmiljø gjennom storytelling

Memorylanes ble kåret til vinner av campen på søndag 12. mai, og de vant 3 måneder med fleximedlemskap på Mesh for tre stykker. De fikk også tre plasser på Innovasjon Norge sin Bootcamp i juni.

Og på onsdag 15. mai fikk de presentere på Partnership for Change, under sesjonen Innovating for the Future, hvor de fortalte om løsningen sin og hva de ønsket å oppnå. De ble introdusert av Fredrik Syversen fra IKT Norge som viste frem hva mulighetene for utvikling av arbeidsplasser i IT-bransjen er, og viktigheten av å inkludere brukere vi skal hjelpe hele veien. Sammen med Social Innovation Camp nevnte han eksempler som Oslo Health Challenge, MyOslo og Bergen Health Challenge som har vært organisert av våre gode venner Marte Sootholtet, Ingvild Sundby og Maja Andriaensen.

Startups som hjelper hverandre

I likhet med Maja Adriaensen og Startup Weekend som jobber for å få et sterker oppstartsmiljø i Norge, ønsker vi å gjøre det samme for samfunnsinnovatører. Vi er nå fem flere oppstartsbedrifter som er klare til å starte og som nettopp har fått et kraftig påfyll med motivasjon. I samarbeid med Maja skal vi tilbringe de neste 12 ukene med hverandre fordi vi ønsker at de skal lykkes på individnivå, og fordi vi ønsker at de faktisk skal komme et skritt nærmere med å gjøre noe med samfunnsutfordringene de har valgt å ta tak i. Også ønsker vi å starte et ordentlig oppstartsmiljø mellom samfunnsinnovatører hvor vi hjelper hverandre med nettopp dette.

Vår egen erfaring er at det, som oppstartsbedrift, er uvurdelig å være del av et nettverk og et miljø. Ofte skjer nye ting med bedriften gjennom tilfeldigheter ved at man kjenner noen, eller kjenner noen som kjenner noen. Det er med på å gjøre oss bedre og det er med på å hjelpe oss med å gjennomføre.

Utallige av våre gode venner har vært med på å hjelpe denne helgen som vi setter enormt stor pris på. For å nevne noen så har Marte Sootholtet, Thomas Berman og Cathrine Skar (SoCentral), Nils Kjærgaard-Jensen, Kia Klavenes (The Social Business Company) vært fantastiske hjelpere under campen, men de har også fulgt prosessen over lang tid og vært viktige for oss under arbeidet vårt opp mot campen. De har alle vært en del av å ta samfunnsinnovasjon og samfunnsinnovatører et skritt videre i Norge. Tusen takk!

De fem oppstartsbedriftene

De fem som vil følge oss videre er DumpsterDiscovery, Midgard, Memorylanes, Kono og Just Fashion.

Sir Ken Robinson outlines 3 principles crucial for the human mind to flourish — and how current education culture works against them. In a funny, stirring talk he tells us how to get out of the educational “death valley” we now face, and how to nurture our youngest generations with a climate of possibility.

Creativity expert Sir Ken Robinson challenges the way we’re educating our children. He champions a radical rethink of our school systems, to cultivate creativity and acknowledge multiple types of intelligence. Full bio »

Nye tider skaper nye behov og nye behov krever nye løsninger. Den sosiale megatrend som bygger på etikk, ansvarlighet, bærekraft og mening holder på å endre spillereglene for måten å drive forretning på og det skaper innovative muligheter for både å tjene godt og gjøre godt.

Bærekraft og virksomheters samfunnsansvar vil for alvor komme på dagsorden etter at regjeringen 19. april vedtok et lovpålagt krav om samfunnsansvarsrapportering.

Globaliseringen har gjort verden mindre, effekten av våre ikke-bærekraftige handlinger mer synlig og skapt en enda høyere bevissthet i befolkningen. I Norge har særlig klesbransjen og næringsmiddelindustrien i den senere tid kunne kjenne et forbrukerpress med krav om åpne fabrikklister og boikott av produkter med høyt innhold av palmeolje, krav som nå vinner gjenklang blant forbrukere i vårt naboland Danmark.

Verdier som etikk, ansvarlighet, mening og bærekraft blir ikke kun drevet frem av Stortingsvedtak og forbrukerkrav den sosiale megatrend gir også forretningsmessig god mening. Smarte investeringer har i finanssektoren lenge godt hånd i hånd med bærekraftig forretningsdrift. Aksjefondet Trippel Smart som ble lansert av Storebrand høsten 2012 er et eksempel på dette. Her kan du som aksjesparer velge å investere dine penger blant de 100 mest bærekraftige virksomheter i verden, fordi det er smart for deg og for samfunnet.

Corporate social innovation

Sosial business handler om å skape både økonomisk og samfunnsmessig verdi, noe som er på agendaen i både kommersielle og sosiale virksomheter. Forretningsfolk ser nye muligheter for å skape økonomisk vekst gjennom sosial ansvarlighet og sosiale entreprenører erkjenner at markedsmetoder gir dem mulighet for å få suksess med deres samfunnsmisjon, enten det handler om å redde miljøet eller forbedre levekår for en utsatt gruppe i samfunnet.

Klimaendringene, ressursknapphet, fattigdom og finanskrise utfordrer næringslivet til ikke kun å ha fokus på hvorfor, men hvordan virksomheter kan tjene penger og samtidig bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Fordi samfunnsansvar, også for norske virksomheter, blir et konkurranseparameter på linje med pris og kvalitet, og nåtidens utfordringer og krav ikke kan løses med gårsdagens forretningsmodeller.

I verden for øvrig er det alt annet enn business as ususal som sprer seg i øyeblikket. Vi ser en økende bevegelse av visjonære bedriftsledere og sosiale entreprenører, som går fra CSR som filantropisk add-on prosjekt til corporate social innovation (CSI) ved å tilføye virksomheten et innovativt element i form av nye produkter eller tjenester som adressere samfunnsproblemer og sosiale behov på nye måter. På den måten finner samfunnsansvar og bærekraft veien inn i kjernen av forretningen som for eksempel hos verdens største
industriikon General Electric, som med ”Healthymagination”-strategi satser stort på å utvikle innovative helseløsninger, eller hos Siemens som utvikler teknologiske løsninger for Sustainable Cities.

De sosiale entreprenørene bak virksomheten OneWorld Health baner ikke kun vei for kapitalisme i ansvarlige og bærekraftige former, men også for nye samarbeidskonstellasjoner som bygger bro mellom den kommersielle og idealistiske verden. OneWorld Health er verdens første non-profit medisinvirksomhet og har skapt sin sosiale innovative forretningsmodell gjennom ”shared value” partnership i alle deler av verdikjeden.

Det er ikke kun store globale industrikonsern og non-profittorganisasjoner som baner veien for nye forretningsmodeller. Her hjemme opplever vi i øyeblikket et boom av spesielt unge entreprenører som bygger sin forretning rundt det å løse et samfunnsproblem eller koble tilgjengelige ressurser med
forretning.

Epleslang som vant årets VelFERDpris er et eksempel på det. De gir private hageeiere muligheten for å gi bort epler de ikke har tid eller evne til å høste selv og gir samtidig en gruppe mennesker, som står utenfor arbeidsmarkedet, muligheten for å få en meningsfull jobb. På den måten har Epleslang sørget for at Oslo har fått sin første lokalproduserte eplemost.

En verden av nye logikker

Det som virker logisk i en verden eller tidsalder kan operer med motsatt fortegn i andre verdener eller tidsaldre. I Kina, for bare 100 år siden, betalte pasienter leger når de ikke var syke. Mens legene betalte pasientene og passet på de når de ble syke. En nesten absurd tankegang, sett med vestlige øyne. Ikke desto mindre ser vi forebyggende forsøk, hvor noen forsikringsselskaper gjennom et poengsystem betaler deres kunder for den tiden de bruker i helsestudio. Poengene kan kundene igjen benytte til betaling av for eksempel sykler og økologisk mat.

I Japan har myndigheter og elektronikkbransjen gått sammen om å designe et poengsystem hvor de belønner kunder som kjøper det mest energieffektive produktet. Systemet gir også kundene anledning til å tjene poeng ved å levere uttjente apparater til gjenbruk og benytte poengene ved gjenkjøp av energieffektive produkter.

Dette er kun et par eksempler på noen av de mange nye forretningslogikker som er i full gang med å endre spillereglene for måten å drive forretning på.

Ønsker du flere eksempler, så anbefaler vi Tania Ellis sin internasjonale bok ”The New Pioneers – Sustainable business through social innovation and social entrepreneurship”. Her tegner hun et bilde av nye samfunnsverdier, nye innovasjonsformer, nye konkurranseparameter og nye vekstprinsipper som det som ansvarlig virksomhet ikke finnes noen vei utenom.

The Social Business Company® er en formidlings- og rådgivningsvirksomhet, som omsetter sosiale forretningstrender og tendenser til ord og handling. Vi inspirerer og hjelper virksomheter og entreprenører med å integrere økonomisk og sosial verdiskapning i hjertet av forretningen og organisasjonen. Kontaktinformasjon finner du her.
www.thesocialbusinesscompany.com

Gründercampen for samfunnsinnovasjon, Social Innovation Camp, er rett rundt hjørnet.

10. til 12. mai i Øvre Slottsgate 3, i lokalene til Sparebankstiftelsen DNB med SoCentral som vertskap.

Det handler om å lage web- og appløsninger for å ta tak i samfunnsutfordringer, og du kan være med. På campen skal det jobbes med seks utvalgte ideer som er blitt meldt på av idéhavere. Det er innenfor leksehjelp, forbrukermakt, helse, grønne valg og lokalmiljø.

Du kan melde deg på campen og hjelpe én av disse i løpet av helgen 10. til 12. mai.

Programmerere, designere og kommunikasjonsfolk er hjertelig velkommen!

Iterate stiller med tre stykker som kan lean startup! Kanskje din bedrift kan noe spesielt som du vil bidra med? Send meg en email!

Alle som deltar, inkludert oss selv, jobber frivillig. Vi lover kreativitet og galskap, akkurat sånn som starten på en gründerkarriere skal være!

Her kan du melde deg på hvis du vil hjelpe en av de!

Ideene og menneskene som skal på Social Innovation Camp 2013

Marte Djupesland med Ethical Fashion Directory
Les mer om Marte og ideen hennes her

Morten Øverbye med Digital Medisinboks
Les mer om Morten og ideen hans her

Ingrid Katrine Amundsen med Grønn Dumpsterdiving App
Les mer om Ingrid Katrine og ideen hennes her.

Monica Strømdahl + team med Memory Lane
Les mer om teamet og ideen deres her

Snorre Paulsen med Velg Bedre
Les mer om Snorre og ideen hans her

Trude, Ahmed, Mathiasr, Mehmet, Marcus, Hans-Martin, Victoria og Mohammed med Kono
Les mer om hvem som er med i Kono her.

Grunnen til at jeg nå skriver til deg, er at jeg gjennom mange år har brent ekstra sterkt for å gjennomføre noen mål og prosjekter som jeg opplever ikke har passa særlig godt inn i omgivelsene rundt meg å få ordentlig utløp for i praksis. Da lurer jeg litt på om dette kanskje kan være tanker, ideer eller “innsikter” som kan utnyttes til noe konstruktivt innen Sosialt Entreprenørskap e.l.?

Jeg har lenge gått rundt med en svært sterk følelse av at det er noe ufullkomment med mange av de etiske prinsippene som Norge og en del andre land i verden er tuftet på. På sett og vis er de “bra” på flere måter, men jeg føler at det som er “bra”, helst bør bli erstattet med noe nytt og enda bedre. Samfunnet trengs etter mitt syn å bli mere preget av et syn på at vi alle sitter med hver vår spesifikke og viktige bit av en større sannhet fordi vi alle er unike. At vi alle representerer spesifikke og viktige biter i en støre helhet. Jeg er opptatt av å finne en gruppe som har energi, interesse og overskudd til å påvirke byråkrati, deler av næringslivet eller andre sentrale grupper til å ta ibruk “kunsten” å forholde seg til sånne perspektiver. Uten at de dermed mister bakkekontakten eller forankring til forskningsmessige og vitenskapelig baserte prosjekter.

En del av grunnen til at jeg innerst inne brenner såpass sterkt for å påvirke de etablerte systemene som mange synes å tviholde på, er riktig nok en nokså kronisk opplevelse jeg har gått rundt med av at systemene er spesiallaga for personer som er i alle andre livssituasjoner enn den jeg selv er i. Det kan være svært frustrerende for meg, og det fører ofte til mye grubling jeg ikke kommer særlig langt med i praksis.

Samtidig er det stadig noen tegn på, slik jeg ser det selv, at enkeltpersoner synes å bli understimulert fordi de har ressurser og kvaliteter som ikke blir sett, hørt og forstått i samtiden, såvel som at større personlige problemer som angst og depresjon er i økning. Dette greier forskerne i samfunnet desverre ikke å bevise, og med de forskningsmetodene de benytter, ser jeg det slik at det er fare for at slikt ikke vil bli noen “Offentlig Vedtatt Oppdagelse” før flere av problemene er mangedobla. Nettopp dette ser jeg som en viktig grunn til at andre grupper i samfunnet, som f.eks., deler av Næringslivet, bør jobbe parallelt med vitenskap, byråkrati o.l., i kampen for et samfunn som er noen skritt nærmere et nivå jeg ser det som fascinerende å definere som “Endelig- Og- Absolutt- Innsikt- Visdom- Og- Fullkommenhet”.

Samtidig som jeg bærer på et sterkt indre ønske om at mange enkeltpersoners særegne evner og ressurser skal bli sett og hørt i større grad, så er jeg av natur også sånn at jeg har en tendens til å føle meg svært styrt og kontrollert, hemmet og begrenset av det sneversynte i ting andre mennesker sier og gjør. Det er muligens en del av funksjonshemmingen/ sykdommen min, (Asperger Syndrom). Den siste tiden har jeg også utviklet symptomer på Epilepsi. Bl.a., på grunn av dette kan noen av de jeg omgåes mest i hverdagen se på meg som en det er ekstra vanskelig å forholde seg til i perioder p.g.a., mine holdninger til andre. De kan oppfatte meg som ekstra negativ, kritisk, selvsentrert osv. Eller de ser på meg som en som stadig kommer med feil argumenter til feil tid, og at det kanskje får mest konsekvenser for meg selv.

Uansett så vil jeg se det som en ekstra stor “gevinst” for meg selv og for andre dersom jeg får mulighet til å både bruke de mest konstruktive holdningene og ideene jeg har til noe verdifullt og nyttig, og aller helst i tillegg. Aller helst også beherske “kunsten å snu medaljen” som er tilknyttet mine sårbare tendenser til å føle meg svært hemmet og kontrollert av andres feiltrinn, med en del frykt, angst og skuffelse som kommer i kjølvannet av dette. Da sitter jeg i alle fall sånn sett igjen med et håp om å kunne finne fram til “uoppdagede ressurser” i meg selv, og som jeg ubevisst kan ha undertrykt gjennom lengre tid nettopp p.g.a., denne typen destruktive tankemønstere og handlinger jeg har tendenser til i hverdagen.

Når alt kommer til alt, er så det jeg har skrevet om her noe du eller andre i kretsen du har rundt deg, kan bruke som utgangspunkt for å gi meg “Springbrett” inn i en forening eller organisasjon som jobber med akkurat denne typen mål og ideer i praksis? Eller kommer det for mye på siden. Om du skulle helle mer mot å gi meg et “Ja- svar” enn et “Nei- svar”, så kan det være greit å legge til at jeg er tilknyttet NAV. Jeg har selv hørt såpass mye om vanskeligheter tilknyttet NAV- systemet, at jeg mener en ikke kan ta for gitt at de ikke vil sette kjepper i hjulene p.g.a., regelverket de har å forholde seg til.

Ble jo en del informasjon dette her.
Håper uansett at du har tid, interesse og mulighet til å sende meg et svar.

Mvh Audun Traagstad.

Referater og artikler om samlingen

Vår danske partner og vert Social + har skrevet en fin oppsummering fra samlingen som du kan laste ned her på våre sider.

I tillegg har Forum for Social Innovation Sweden, vår svenske partner, skrevet en sak om samlingen som du finner på deres sider her. På samme side finner du også en sak skrevet av en av deltakerne fra England.

SIX Nordic på Oslo Innovation Week

Neste samling blir i oktober under Oslo Innovation Week, så følg med her på hva programmet blir.

Vi har opprette en Facebookgruppe hvor vi også snakker om hva som skal skje i oktober og hva som skjer ellers innenfor samfunnsinnovasjon i Norden. Bli med på samtalene der!