Fra bygging av hus til filmproduksjon

Supervisuell
Følg oss

Supervisuell

Supervisuell produserer alle former for film, men har spisskompetanse på tegnspråkproduksjon. Alle i teamet er døve - unntatt lydmannen! Les mer om Supervisuell her.
Supervisuell
Følg oss

Latest posts by Supervisuell (see all)

Hvorfor driver Supervisuell med filmproduksjon – mens de fortsatt har en rørlegger og en tømrer på lønningslisten? Dette er en historie om at ting ikke alltid går som planlagt!

Den klassiske gründermodellen er å først ha en god idé – deretter utvikle en forretningsplan, skaffe startkapital og jobbe seg i hjel et par år før man eventuelt går rundt eller går konkurs. Men det var ikke slik Supervisuell oppstod. Og i begynnelsen var det heller ikke tydelig at Supervisuell kunne definere seg som en sosial entreprenør.

Her får du det kronologisk: I juni 2014 ble enkeltmannsforetaket Supervisuell registrert i Brønnøysundregisteret. På det tidspunktet var ikke Supervisuell en heltidsjobb – men en bigeskjeft for Finn Arild Thordarson, som av og til tok noen filmproduksjoner ved siden av sin «daytime job.»

Et par måneder senere ble Blix & Thordarson AS opprettet. Og hva skulle dette firmaet drive med? Jo, bygg- og eiendomsutvikling. Ingenting relatert til filmproduksjon. Høsten 2014 var de på jakt etter utviklingsprosjekter i byggebransjen, og hadde startkapital klar fra en ekstern investor, samtidig som de gjennomførte ulike byggeoppdrag for privatkunder.

Finn Arild Thordarson og Thomas Blix hadde ulik bakgrunn; Thordarson var utdannet sivilingeniør og hadde yrkeserfaring fra filmproduksjon og prosjektledelse. Blix startet som tømrer, men tok bachelorgrad i sosiologi med valgfag administrasjon og ledelse, og fikk etterhvert yrkeserfaring innenfor nettopp dette.

Utover høsten 2014 fikk Thordarson finansiert flere filmprosjekter. Det var såpass mye at det var grunnlag for flere ansatte. Det føltes mer naturlig å organisere driften gjennom et AS enn et enkeltmannsforetak, og prosjektene ble derfor plassert i Blix & Thordarson AS.

Plutselig skulle et firma innen bygg og eiendomsutvikling satse på filmproduksjon. Og hvorfor ikke? Harrison Ford var snekker på filmsett før han fikk rollen som Han Solo i Star Wars. Ikke nok med det; vi startet opp i en kjeller på Haukerød. Nøyaktig slik som Komplett-gruppen gjorde i oppstartsfasen. Da kan det umulig slå feil!

Neste trinn var rekruttering. Vi ville sette sammen et team som samlet ga firmaet en kompetanse og gjennomføringsevne som gjorde at vi kunne gjøre produksjonen «in-house». Vi ville ha fast ansatte, ikke leie inn frilansere ved behov. I mediebransjen de siste årene har utviklingen gått mot færre fast ansatte og flere frilansere. Vi gjør det motsatte.

Rekrutteringsprosessen vår var å finne talenter og spørre om de ville være med på å starte noe nytt og spennende, uten å vite helt hvor vi vil ende opp. Alle vi spurte, sa ja. Nøyaktig hva slags stilling de skal ha, eller hvilke oppgaver de vanligvis skal ta – det tar vi etter hvert. De fleste kan flere ting, men spesialiserer seg innenfor enkelte områder. Dette var ikke helt definert på forhånd. Er dette dårlig planlegging? Hadde det vært bedre å først lage en oversikt over hvilke oppgaver vi trenger, og så definere stillinger og lyse ut disse?

Det er Finn Arild, Anja og Thomas på bildet - vi står på stillaset på et hus der Supervisuell fortsatt har byggeprosjekt. Foto: Torleif Pettersen

Det er Finn Arild, Anja og Thomas på bildet – vi står på stillaset på et hus der Supervisuell fortsatt har byggeprosjekt. Foto: Torleif Pettersen

Å ansette folk er å inngå en langvarig relasjon. Ville du ha kjøpt hus og flyttet sammen med et fremmed menneske du valgte gjennom å sette en annonse i avisa? Og bare basere deg på intervjuer med de som responderte? Vår metode, som er i tråd med Jim Collins teorier om «first who, then what», er mer logisk for en bedrift som Supervisuell. Istedenfor å definere en visjon og prøve å finne folk som passer til å realisere denne visjonen, samler vi sammen visjonære mennesker og lager en visjon sammen.

Vi ønsket å bygge opp intern kompetanse og egenart – ikke minst fordi vi vil ha spisskompetanse litt «utenfor boksen». Tegnspråk er for eksempel ikke innenfor boksen for de fleste filmproduksjonsselskaper. Istedenfor å erklære en strategi for Supervisuell, bygger vi opp en kultur internt i bedriften. Det er vår strategi. Organisasjonsteoretikeren Karl Weick skrev: Strategi er kultur er strategi.

Ofte kan de to begrepene ses på som synonymer. Prøv følgende øvelse: Hvis du skal fortelle noe om din organisasjons strategi eller kultur, skriv en liste med utsagn som starter med «Vår kultur er …» og «Vår strategi er …» Prøv deretter å bytte ut begrepene – bytt ut strategi med kultur og kultur med strategi. Les så utsagnene på nytt. Gir det fortsatt mening?

Våren 2015 endret Blix & Thordarson AS firmanavnet til Supervisuell AS. Og plutselig var vi Supervisuell! Men først 17. august 2015 ble Supervisuell «synlig» offentlig; da ble websidene, Facebook-, Twitter- og Instagramkontoen gjort synlig. Vi gikk på lufta. Og i skrivende stund er det mindre enn 6 måneder siden. Faktisk er det så kort tid siden at vi fortsatt ikke er helt «ute» av byggebransjen – Supervisuell har fortsatt en tømrer og en rørlegger på lønningslisten – fordi vi fremdeles har uferdige byggeprosjekter.

Men dette er faktisk ikke så merkelig som man skulle tro. Livet er sjeldent mulig å planlegge langsiktig. Ting skjer, man treffer folk, endrer kurs og oppdager nye ting. Det samme gjelder organisasjoner. Ingen organisasjoner er stabile over tid, noe som er velkjent innen organisasjonsteori. De organisasjonene eller bedriftene som klarer seg best over tid, er de som klarer å tilpasse og endre seg.

Dette gjelder Supervisuell i høyest grad. Vi har ofte mange baller i lufta og vil heller få til resultater enn å sitte planlegge. «Just do it». Men det betyr langt ifra at Supervisuell mangler en organisatorisk retning eller erfaring, eller ikke reflekterer over de store linjene. Vi tror bare ikke at framtiden kan planlegges med lineære modeller. Et ordtak lyder: Vil du få Gud til å le, fortell henne om din plan.

Så var det dette med sosialt entreprenørskap. Heller ikke dette var noe vi planla. Tvert imot oppdaget vi underveis at vi var blitt sosiale entreprenører, nesten sånn av seg selv!

Mer om dette i neste bloggpost!