Global Dignity Day på Elvebakken Videregående Skole

Jeg står bak en søyle, gjemt for det fullsatte auditoriet på Elvebakken videregående skole. På scenen noen meter unna forteller en lyshåret ung mann sin verdighetshistorie i det varme gule scenelyset. Et tordenbrak av applaus følger han ned fra scenen og opp til kinosetet mellom klassekameratene.

Les mer om Global Dignity Day.

Etter applausen sier Bjørnar Allgot med rund og rolig stemme:
– Da har vi kommet til årets siste verdighetshistorie og den skal fortelles av Harriet Lund Hauge fra medier og kommunikasjon. Vær så god!

Harriet smiler over mikrofonen, stemmen hennes er kraftfull og melodisk.

Harriet smiler over mikrofonen. Stemmen hennes er kraftfull og melodisk.

Harriets stemme er kraftfull og melodisk:
– Jeg er på t-banen da telefonen ringer. Skjult nummer ja, det er vel en telefonselger det, tenker jeg.
– Ja Harriet her.
En damestemme sier:
– Snakker jeg med Harriet Lund Hauge?

Nå er jeg sikker på at det er en selger, så jeg svarer med flat stemme:
– Det er meg.
Damestemmen sier:
– Jeg fant lommeboken din på t-banen.

Harriets hånd skyter ned til lommen. Hun kneler på scenegulvet.
– Jeg begynte å ta ting ut av vesken min. Harriet plukker store håndfuller med luft og sprer de systematisk og nervøst rundt seg på scenegulvet. Ola ser at hun faktisk er nervøs der hun kneler i sirkelen av gult lys foran alle førsteklassingene på skolen hun startet på for to måneder siden.

Damen i telefonen sier:
– Møt meg på Forskningsparken stasjon.
Harriet ser opp på publikum med store øyne. De stirrer tilbake i stille spenning.
– «Ja» svarer jeg. Noen minutter senere får jeg lommeboken min av en middelaldrene dame i blå kåpe.

Stort smil. Applausen fosser over Harriet. Bjørnar går opp på scenen, klemmer Harriets høyre hånd og tar mikrofonen.

Bjørnar går på scenen, klemmer Harriets høyre hånd og tar mikrofonen.

Bjørnar går på scenen, klemmer Harriets høyre hånd og tar mikrofonen.

Litt senere er Ola, de andre verdighetsveilederne og Victoria Allan samlet rundt rundstykker og kaffe. Bjørnar ser fra person til person rundt bordet og smiler varmt:
– Energien i det auditoriet var elektrisk. Ungdommene som kommer på scenen merker det og deres egen energi er her oppe. Bjørnar holder en flat og skjelvende hånd under en lett løftet hake.
– De skjelver på hånden når jeg gir dem mikrofonen og er helt svette i hånden når jeg takker dem etterpå. Bjørnar smiler ned på rundstykket med skinke og tomat.

Bjørnar takker en elev for hans verdighetshistorie.

Bjørnar takker en elev for hans verdighetshistorie.

Flere bilder fra Global Dignity Day på Elvebakken videregående skole