Hei – får jeg som hittil utenfor nærlingslivet lov til å stille deg noen spørsmål rundt noen tanker jeg har?

passsion_ressurs_for_samfunnet
Jeg fyller 39 år i løpet av dette året. Jeg tilhører kategorien funksjonshemmede, og har i en del år vært uføretrygdet.

Grunnen til at jeg nå skriver til deg, er at jeg gjennom mange år har brent ekstra sterkt for å gjennomføre noen mål og prosjekter som jeg opplever ikke har passa særlig godt inn i omgivelsene rundt meg å få ordentlig utløp for i praksis. Da lurer jeg litt på om dette kanskje kan være tanker, ideer eller «innsikter» som kan utnyttes til noe konstruktivt innen Sosialt Entreprenørskap e.l.?

Jeg har lenge gått rundt med en svært sterk følelse av at det er noe ufullkomment med mange av de etiske prinsippene som Norge og en del andre land i verden er tuftet på. På sett og vis er de «bra» på flere måter, men jeg føler at det som er «bra», helst bør bli erstattet med noe nytt og enda bedre. Samfunnet trengs etter mitt syn å bli mere preget av et syn på at vi alle sitter med hver vår spesifikke og viktige bit av en større sannhet fordi vi alle er unike. At vi alle representerer spesifikke og viktige biter i en støre helhet. Jeg er opptatt av å finne en gruppe som har energi, interesse og overskudd til å påvirke byråkrati, deler av næringslivet eller andre sentrale grupper til å ta ibruk «kunsten» å forholde seg til sånne perspektiver. Uten at de dermed mister bakkekontakten eller forankring til forskningsmessige og vitenskapelig baserte prosjekter.

En del av grunnen til at jeg innerst inne brenner såpass sterkt for å påvirke de etablerte systemene som mange synes å tviholde på, er riktig nok en nokså kronisk opplevelse jeg har gått rundt med av at systemene er spesiallaga for personer som er i alle andre livssituasjoner enn den jeg selv er i. Det kan være svært frustrerende for meg, og det fører ofte til mye grubling jeg ikke kommer særlig langt med i praksis.

Samtidig er det stadig noen tegn på, slik jeg ser det selv, at enkeltpersoner synes å bli understimulert fordi de har ressurser og kvaliteter som ikke blir sett, hørt og forstått i samtiden, såvel som at større personlige problemer som angst og depresjon er i økning. Dette greier forskerne i samfunnet desverre ikke å bevise, og med de forskningsmetodene de benytter, ser jeg det slik at det er fare for at slikt ikke vil bli noen «Offentlig Vedtatt Oppdagelse» før flere av problemene er mangedobla. Nettopp dette ser jeg som en viktig grunn til at andre grupper i samfunnet, som f.eks., deler av Næringslivet, bør jobbe parallelt med vitenskap, byråkrati o.l., i kampen for et samfunn som er noen skritt nærmere et nivå jeg ser det som fascinerende å definere som «Endelig- Og- Absolutt- Innsikt- Visdom- Og- Fullkommenhet».

Samtidig som jeg bærer på et sterkt indre ønske om at mange enkeltpersoners særegne evner og ressurser skal bli sett og hørt i større grad, så er jeg av natur også sånn at jeg har en tendens til å føle meg svært styrt og kontrollert, hemmet og begrenset av det sneversynte i ting andre mennesker sier og gjør. Det er muligens en del av funksjonshemmingen/ sykdommen min, (Asperger Syndrom). Den siste tiden har jeg også utviklet symptomer på Epilepsi. Bl.a., på grunn av dette kan noen av de jeg omgåes mest i hverdagen se på meg som en det er ekstra vanskelig å forholde seg til i perioder p.g.a., mine holdninger til andre. De kan oppfatte meg som ekstra negativ, kritisk, selvsentrert osv. Eller de ser på meg som en som stadig kommer med feil argumenter til feil tid, og at det kanskje får mest konsekvenser for meg selv.

Uansett så vil jeg se det som en ekstra stor «gevinst» for meg selv og for andre dersom jeg får mulighet til å både bruke de mest konstruktive holdningene og ideene jeg har til noe verdifullt og nyttig, og aller helst i tillegg. Aller helst også beherske «kunsten å snu medaljen» som er tilknyttet mine sårbare tendenser til å føle meg svært hemmet og kontrollert av andres feiltrinn, med en del frykt, angst og skuffelse som kommer i kjølvannet av dette. Da sitter jeg i alle fall sånn sett igjen med et håp om å kunne finne fram til «uoppdagede ressurser» i meg selv, og som jeg ubevisst kan ha undertrykt gjennom lengre tid nettopp p.g.a., denne typen destruktive tankemønstere og handlinger jeg har tendenser til i hverdagen.

Når alt kommer til alt, er så det jeg har skrevet om her noe du eller andre i kretsen du har rundt deg, kan bruke som utgangspunkt for å gi meg «Springbrett» inn i en forening eller organisasjon som jobber med akkurat denne typen mål og ideer i praksis? Eller kommer det for mye på siden. Om du skulle helle mer mot å gi meg et «Ja- svar» enn et «Nei- svar», så kan det være greit å legge til at jeg er tilknyttet NAV. Jeg har selv hørt såpass mye om vanskeligheter tilknyttet NAV- systemet, at jeg mener en ikke kan ta for gitt at de ikke vil sette kjepper i hjulene p.g.a., regelverket de har å forholde seg til.

Ble jo en del informasjon dette her.
Håper uansett at du har tid, interesse og mulighet til å sende meg et svar.

Mvh Audun Traagstad.