Hva er sosial innovasjon?

Merete Grimeland
Følg meg

Merete Grimeland

Sosialinnovatør og prosjektleder at World Wide Narrative
Jeg jobber i World Wide Narrative. Vi jobber med digitale fortellinger. Therese Byhring og jeg startet selskapet sammen. Jeg er glad hver morgen når jeg står opp fordi jeg elsker kaffe og fordi jeg får lov til å jobbe med det jeg gjør.
Merete Grimeland
Følg meg

Sosial innovasjon, innovasjon som fornyer samfunnet vårt, går under mange begreper. Samfunnsinnovasjon og samfunnsnyttig innovasjon er to andre begreper som gjerne blir brukt. Essensen er at det er innovasjon for et bedre samfunn.

På engelsk

Specifically, we define social

innovations as new ideas (products, services and models) that simultaneously

meet social needs and create new social relationships or collaborations. In

other words, they are innovations that are both good for society and enhance

society’s capacity to act.

[Murray, Caulier-Grice and Mulgan (2010): The Open Book of Social Innovation, The Young Foundation]

Sosial innovasjon?

Sosial innovasjon, oversatt fra det engelske begrepet «social innovation», kan gi to typer begrepsforvirringer.

Den første er at sosial innovasjon er innovasjon i sosiale medier. Det går på teknologi i det sosiale og interaksjonen mennesker i mellom ved bruk av teknologi.

Den andre oppfatningen er at sosial innovasjon handler om noe som slekter på sosialarbeid. Det vil si at menneskegrupper som er «utenfor» skal hjelpes «inn» igjen gjennom arbeidsplasser og metoder som gjør at de oppfattes av andre og seg selv som ressurser for samfunnet.

Det siste er mest riktig av disse to alternativene, og den er også veldig viktig for oss i Norge, men det kan ofte oppfattes som om vi da utelukker for eksempel grønn-/miljøinnovasjon, utdanning, helse, folkehelse, bolig, utvikling av nærmiljø og bruk av teknologi som verktøy for et bedre samfunn.

Å innovere for et bedre samfunn omfavner alle disse områdene og flere til.

Sosial i sosiologisk sammenheng

Sosial betyr to ting i sosiologisk sammenheng.

  1. Sosial, et sosialt individ er en omgjengelig person som liker selskap med andre.
  2. Sosial brukes også til å betegne ordninger som fremmer fellesskap eller som tar sikte på en lik eller rettferdig fordeling av goder. Man snakker for eksempel om sosial rettferdighet.

[Sosial. (2014, 12. mars). I Store norske leksikon. Hentet 14. februar 2015 fra https://snl.no/sosial.]

Hvis vi bruker definisjon 2, altså ordninger som fremmer felleskap eller som tar sikte på en lik eller retterfrig fordelig av gode, så har vi med et en rekke andre aktiviteter inkludert i ordet «sosial innovasjon».

Samfunn i sosiologisk sammeheng

Samfunn blir definert på denne måten:

Samfunn, i politisk dagligtale ofte oppfattet som synonymt med nasjonalstat. I samfunnsvitenskapene blir samfunn oftere analysert som et sosialt system.

 

 

Det er vanlig å operere med tre hovedbetydninger:

  1. samkvem, omgang, forbindelse, lag,
  2. krets, sammenslutning, selskap med religiøst, ideelt eller faglig formål,
  3. omfattende, selvstendig folkegruppe med et eget landområde og levesett.

[Skirbekk, Sigurd. (2014, 12. mars). Samfunn. I Store norske leksikon. Hentet 14. februar 2015 fra https://snl.no/samfunn.]

Hvis vi følger lenken til «sosialt system» i sitatet over så kommer vi igjen inn på noe som ligner mer på det vi prøver å si med sosial innovasjon eller samfunnsinnovasjon fra det engelske «social innovation».

I sosiologi og statsvitenskap brukes systembegrepet for å beskrive relasjoner som er fastere enn sosiale mønstre eller strukturer, men ikke nødvendigvis så uforanderlige som enkelte naturbestemte systemer.

 

 

I noe løsere forstand kan man snakke om for eksempel utdanningssystemet eller transportsystemet, og da menes det helst at ulike deler er gjensidig avhengige av hverandre, slik at delene ikke kan forandres vilkårlig uten at det får følger for de andre delene og for helheten.

 

 

[Skirbekk, Sigurd. (2014, 12. mars). Sosiale Systemer. I Store norske leksikon. Hentet 14. februar 2015 fra https://snl.no/sosiale_systemer.]

Sosial innovasjon, samfunnsinnovasjon og samfunnsnyttig innovasjon er gode begreper som kan brukes. Spørsmålet er bare hvilket begrep som blir sittende.

Hvis du gjør et enkelt søk i Google-verktøyet key word tool eller andre nøkkelord-søkere så ser du at folk søker på sosial innovasjon og ikke samfunnsinnovasjon. Til gjengjeld er også sosialt entreprenørskap det man søker mest på med Google i Norge.

Den gode arven fra sosialt entreprenørskap

Sosial innovasjon forbindes ofte med sosialt entreprenørskap, fordi vi i Norden de siste fem årene først og fremst er vant til at denne typen innovasjon kommer fra sosialentreprenører. Det er nok også der vi har sett mest nyskaping for et bedre samfunn, og flest mennesker som tør å utfordre antagelser og systemene som eksisterer i dag. I denne typen virksomhet er målet og skape positiv samfunnsendring, med «business» som metode. Sosialentreprenører er på den måten mennesker som prøver å påvirke systemer utenfra.

Den siste tiden har vi sett at sosial innovasjon også kan springe ut av offentlig, privat og frivillig sektor. Dette er veldig bra, siden vi vet at vi må ha noen innenfor systemene som også påvirker i samme retning som en sosialentreprenør.

Ofte ser vi på feltet mellom disse tre som den fjerde sektor. Her kan vi se et samspill mellom sektorene og selvstendige aktører som skaper innovative løsninger som driver samfunnet i en «bedre» retning. Det som er viktigst av alt er egentlig at disse menneskene som jobber i hver sine sektorer samarbeider på tvers for å oppnå en systemendring i samfunnet. Det handler ikke lenger om at en organisasjon skal løse et problem alene, men derimot et samarbeid hvor flere går sammen for å løse det.

Våren 2013 har det oppstått et visst press og forventninger om at det også skal skje innenfor utvalgte områder. Vi ser noen trender som vi oppfatter har potensiale til også å bli sosiale innovasjoner.

Innovasjon i kommunesektoren

KS har jobbet iherdig med å sette innovasjon på agendaen i kommune-Norge og regjeringen har fulgt opp med en innovasjonsstrategi.

– For at kommunane skal kunne tilby like gode tenester i framtida som i dag, må dei løyse oppgåvene på nye måtar. Regjeringa set difor i verk fleire tiltak, som skal hjelpe kommunane å finne nye løysingar på gamle og nye utfordringar, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Både KS og regjeringen er enige om at kommunene selv vet best om hva som skal til for at innbyggerne deres skal få bedre tjenester, derfor legger tiltaket blant annet opp til at kommuner kan få støtte til innovasjonsprosjekter, utdanning av kommunalt ansatte og et kompetansesenter skal være på plass innen januar 2015.

Folkehelse

Det er mange områder kommunene kan jobbe med, og et av de områdene er folkehelse. Her også har regjeringen satt noen mål for folkehelsa i Norge.

  • Noreg skal vere mellom dei tre landa i verda som har lengst levealder
  • Innbyggjarane skal oppleve fleire leveår med god helse og trivnad og reduserte sosiale helseforskjellar
  • Me skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga

Folkehelse handler om mer enn å være aktiv i 30 minutter hver dag. Det handler også om nærhet og trivsel i nærmiljøet. Her finnes det spennende eksempler fra utlandet som The Big Lunch og Neighbor Day. Det arrangeres lunsjer og samlinger sammen med naboene, slik at folk blir kjent. Effekten av det er faktisk økt sosial kapital og emosjonell velvære. I likhet med bevegelse er også emosjonell velvære viktig del av folkehelsa, noe jeg tror vi kommer til å oppleve sterkere fremover. Dette henger jo også sterkt sammen med arbeidsliv.

Borgerinnovasjon

The Big Lunch og Neighbour Day er gode eksempler på borgerinnovasjon hvor det er borgerne selv som finner på løsninger og iverksetter dem. I mange tilfeller tror jeg at hvis en kommune åpner opp for å lytte til og involvere borgere, vil nye perspektiver og løsninger se dagens lys på en helt annen måte enn tidligere. Allerede kan vi se at det også her er press fra mange kanter, men under andre begreper som medvirkning og brukermedvirkning.

Renew Newcastle er nok et godt eksempel på borgerinnovasjon hvor en ung mann så tomme lokaler og en tom bykjerne, og dermed bestemte seg for å fylle lokalene med lokale artister, kreatører, entprenører og kunstnere. Aktiviteten lagde liv i bykjernen og igjen begynner lokalene å bli attraktive for virksomheter.

Det interessante når man åpner for borgerinnovasjon er at plutselig kan alle delta. Uavhengig av sektor. For, til syvende og sist, er vi alle borgere uansett hvor vi tilbringer dagen.