Hva er sosialt entreprenørskap?

Først publisert på serumserum.no – 08.08.2007 – skrevet av Merete Grimeland og Tom Erik Støwer.

Redigert 14.02.2015 av Merete Grimeland

Det er mye snakk om sosialt entreprenørskap i medier om dagen. Men hva er det egentlig? Og hvem er det egentlig som driver med det?

Hva er sosialt entreprenørskap?

I 2007 var nok det meste kjente ansiktet på sosialt entreprenørskap Muhammad Yunus, som vant Nobels Fredspris i 2006 for sitt arbeid gjennom selskapet Grameen Bank. Selskapet gir små lån til mennesker i land som Bangladesh slik at de kan investere i produksjonsmidler og starte egen virksomhet. Grameen Bank fyller et tomrom som skapes der tradisjonelle investorer ikke ser potensialet. De tilbyr en løsning til et såkalt «underserved» marked. Motivasjonen bak en investering er derfor ulik den man ser i kapitalistiske vesten, der hovedmålet med en investering er å maksimere profitten for investoren.

Dersom man driver forretning med sosiale, fremfor finansielle, motivasjoner kalles det sosialt entreprenørskap. En sosial entreprenør anerkjenner et sosialt problem og bruker virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse dette problemet. Suksess i sosialt entreprenørskap blir ikke målt i profitt, men i hvor stor positiv innvirkning virksomheten har på samfunnet.

 

Det betyr ikke at sosialt entreprenørskap ikke kan drive med profitt. Det som er mer nærliggende er at en virksomhet slutter med sitt virke dersom den ikke oppnår den positive innvirkningen man var ute etter da man startet. Dette er jo selvfølgelig opp til den som driver virksomheten, eller bedriften som den jo faktisk er.

En trippel bunnlinje

For å vite om man får til den positive innvirkningen er det ofte trukket frem at man har to til tre bunnlinjer. På engelsk blir det gjerne oppsummert som PEOPLE, PLANET, PROFIT.

PEOPLE

Den første bunnlinjen, på norsk, den sosiale bunnlinjen måler hvor mye postiv innvirkning vi har hatt. Trikset er jo da å gjøre det målbart. Ofte kan effekten være synlig først lang tid senere. Derfor er det ganske vanskelig og tidkrevende i praksis. Et verktøy som kan være nyttig er «Theory of Change» hvor man kartlegger hva man skal oppnå for så å se på hva som må til for å komme dit. Da er det lettere å finne det målbare, samtidig som man blir veldig oppmerksom på hvorfor man som bedrift eller organisasjon i det hele tatt eksisterer.

PLANET

Den andre bunnlinjen handler om å være miljøvennlig i operasjonen og handlingene virksomheten gjør. Å ikke gjøre noe som er dårlig for klimaet og miljøet er et mål, men hvertfall minimere så godt man kan er starten. Som lite selskap er det kanskje ikke så relevant, er det lett å tenke, men f eks måten vi reiser på, papiret vi bruker og hvordan vi kvitter oss med avfall er innenfor vårt handlingsrom som vi kan gjøre noe med.

PROFIT

Den økonomisk bunnlinje måler hva vi sitter igjen med, altså inntekter minus utgifter. Det er kanskje denne som er mest omdiskutert innenfor konteksten sosialt entreprenørskap. Det handler ofte om hvorvidt sosial entreprenører skal drive virksomhet med profit eller ikke. Videre handler det om dersom man skal være for-profitt, hva skal skje med profitten. Går den tilbake til organisasjonen slik at man kan vokse, eller går den tilbake til miljøet man jobber med på en mer direkte måte. (Jeg tror at mange sosial entreprenører begynner å erfare at det er vanskelig å drive forutsigbare virksomheter hvis man opererer uten profitt).

Det er flere som mener at å tenke tre bunnlinjer ikke lenger bare gjelder sosial entreprenører, så en utvikling der blir spennende å se.

Sosiale entreprenører i Norge

I 2015 i Norge i dag er nok Ferd Sosiale Entreprenører og mange av selskapene de har investert i de som flest nordmenn forbinder med sosialt entreprenørskap. Men miljøet er større enn som så.

I Oslo finner vi blant annet SoCentral sin samfunnsinkubator i Sparebankstiftelsen sitt nye kultur- og samfunnshus. Her er det mange norske sosial entreprenører og ideelle aktører.

I Bergen har Bergen Impact Hub i regi av Silje Grastveit holdt på en stund hvor det er blant annet sosial entreprenører fra bergensområdet.

listeovernorskesosialentreprenorer

For å se nærmere på hvem som anser seg som sosial entreprenører i Norge fins det en åpen liste som også er i vekst. Her kan du legge til ditt foretak eller din organisasjon selv. Trolig er det mange flere i Norge uten at de nødvendigvis kaller seg selv eller er klar over at de er sosial entreprenører.

Historie

Selv om bruken av begrepene sosial entreprenør og sosialt entreprenørskap er relativt nytt, betyr det ikke at fenomenet er det. Vi har mange gode eksempler på mennesker som har fornyet samfunnet vårt gjennom tidene, og vi forbinder de ofte med sosialt entreprenørskap i dag. I mange tilfeller har det nok ikke vært en forretningsvirksomhet rundt det de gjorde, så spørsmålet er om det kanskje er mer nærliggende å anse de som sosial innovatører. Uansett, eksemplenes makt følger under.

I 1889 ble Hull-House grunnlagt av Jane Addams, en sosial bosetting for å forbedre boforhold i fattige immigrantstrøk i Chicago. Senere utvidet hun virksomheten nasjonalt. Hun ble en forkjemper for kvinnerettigheter og pasifisme gjennom sin nasjonale anerkjennelse, og tjente som stiftende president for Women’s International League for Peace and Freedom. Arbeidet hennes førte omsider til beskyttende lovgivning for kvinner og barn i USA.

1906 begynte den første italienske, kvinnelige fysikeren, Maria Montessori å arbeide med barn. Hennes arbeid førte henne til en revolusjonær utdannelsesmetode som støtter hvert individuelle barns unike utvikling. Montessori-skolene er kjent for å la hvert enkelt barn realisere sitt fulle potensial ved å fostre sosiale ferdigheter, følelsesmessig utvikling og fysisk koordinasjon, i tillegg til kognitiv stimulering.

Florence Nightingale i England, er også viktig å nevne da hun grunnla den første sykepleieskolen i 1860, The Florence Nightingale School, og var utvikler av det vi i dag kaller moderne sykepleiepraksis. Dette er eksempler som viser at fenomenet sosialt entreprenørskap har eksistert lengre enn begrepet.

Michael Young, britisk sosiolog, sosial aktivist og politiker, var en ledende forkjemper for det han kalte «social enterprise», som ofte blir brukt i sammenheng med sosialt entreprenørskap og lignende virksomhet fra 50- til 90-tallet. Han grunnla en rekke organisasjoner og virksomheter innen sosialt entreprenørskap.

På 80- og 90-tallet ble det mer utbredt da det ble promotert av Rosabeth Moss Kanter og Bill Drayton, grunnleggerne av Ashoka.org en av verdens ledende organisasjoner innenfor sosialt entreprenørskap. Deres målsetting er å bidra med utvikling av ideer, støtte personer og bygge infrastruktur.

Hva skjer i dag

Muhammad Yunus har observert at langvarig fred ikke kan oppnås uten at store folkegrupper blir løftet ut av fattigdommen. Et av målene hans er derfor å hjelpe folk med å komme seg ut av fattigdommen slik at grunnlaget for fred kan etableres. Blant hans virkemidler finner vi det som kalles Mikrofinans (Micro-credit), det vil si lån eller kreditt der motivasjonen til kredittgiveren er en annen en profittmaksimering.

I vesten er kredittens vilkår juridisk fastlagte og den innvilges basert på diskriminerende kriterier. Dersom du allerede er i en vanskelig økonomisk situasjon, er du dårligere stilt i forhold til å bedre denne situasjonen. Denne modellen passer spesielt dårlig i land der det er stor fattigdom. Grameen Bank baserer derfor sin virksomhet på at kreditt er en menneskerettighet og verdsetter tillit høyere enn juridiske kontrakter. Ved å sørge for at de aller fattigste får mulighet til å etablere seg i inntektsgivende arbeid øker man sjansen for positive ringvirkninger. Flere og flere kommer seg ut av elendigheten og klarer seg selv. Til gjengjeld betaler de tilbake kun det de har lånt. Dette skaper positive konsekvenser for samfunnet som helhet ved at vedkommende nå står på egne ben. Dette er nok motivasjon for en sosial entreprenør.

Selv om Muhammad Yunus kanskje er den vi forbinder mest med sosial entreprenørskap er det mange andre levende prosjekter rundt omkring i verden. The George Foundation har et prosjekt i India de kaller Women’s Empowerment. De identifiserte et problem i mange lokalsamfunn at kvinner generelt ikke er en del av nettverket som tar beslutninger. Hovedgrunnene til at kvinnene selv ikke er i stand til å gjøre noe med dette er økonomisk avhengighet og analfabetisme. The George Foundation startet dermed et prosjekt som i korte trekk går ut på å bedre kvinners økonomiske situasjon og å utdanne dem.

Entreprenører

Suksessfulle entreprenører som Jeff Skoll, andre halvdel av duoen som startet eBay, bruker også sin kunnskap til å bli suksessfulle sosiale entreprenører. Da Skoll forlot eBay opprettet han filmselskapet Participant Productions og Skoll Foundation. Fokuset for begge virksomheter er positive sosiale endringer, og filmselskapet har spesielt som mål å skape underholdning som inspirerer mennesker til å involvere seg i saker og føre til aksjon.

Studenter

Studenter er også viktige pådrivere innenfor sosialt entreprenørskap. Ved Concordia University i Montréal, Canada, tok lingvistikk-studenten Michael Barkey initiativet til et prosjekt som fikk navnet Concordia Linguistics Outreach. Formålet med prosjektet var å finne måter å gjøre faget tilgjengelig for allmennheten, og spesielt til de som i utgangspunktet ikke har de beste forutsetninger for å delta i det akademiske livet. Blant de første aktivitetene var flere besøk ved et av USAs mest bevoktede fengsler, Clinton Correctional Facility i Dannemora i staten New York. De innsatte her representerer den fattigste befolkningsgruppen i USA, som har blitt lært opp til å tro at de er uintelligente og ikke har evne til intellektuell tenkning. Prosjektet er med på å bygge broer mellom ulike lag av samfunnet.

Veldedighetsorganisasjoner

Når det gjelder veldedighetsorganisasjoner så har miljøet rundt disse forandret seg veldig de siste tiårene. Samfunnsbehov vokser i størrelse og mangfold, flere organisasjoner konkurrerer om stats- og filantropiske fond, tradisjonelle måter for finansiering blir færre og mindre pålitelige, nye næringer konkurrerer med organisasjoner for å dekke samfunnsbehov, og bidragsytere og donorer krever mer ansvarlighet. På grunnlag av dette har en rekke organisasjoner begynt å se fremover og ser fordelen i å adoptere måten å drive med fortjeneste (”for profit” business). I større og større grad fornyer organisasjonene seg som sosiale entreprenører, og kombinerer det med lidenskapen for å bidra til og å skape sosiale endringer, med forretningslik disiplin, innovasjon og bestemmelse. I tillegg har antall og forfinelse av organisasjoner økt. Ashoka.org mener at det skyldes et ønske om å være mer aktive i veldedighetsarbeid i dag, istedenfor å la myndigheter og næringslivet ta hånd om det. Derfor skaper sosiale entreprenører innovative løsninger som gir resultater, og dermed hjelper til med å forbedre mange menneskers liv.

IEARN Sierra Leone, grunnlagt og drevet av Andrew Benson Greene Jr fra Sierra Leone, rehabiliterer og hjelper unge som har lidd under krig og effekten av den i Sierra Leone. Målet deres er å direkte rehabilitere unge fra landet gjennom utdanning og utveksling, og i tillegg fremme utdanning med fokus på fred i skoler i både Sierra Leone og resten av verden. Se videoen deres på YouTube for å få en bedre forståelse for deres arbeid. Denne type organisasjon finnes det mange av, og alle trenger den hjelpen de kan få.

Dette er alle eksempler på sosial entreprenørskap med initiativtakere og idéutviklere med forskjellige bakgrunner og ideer.

Fremtiden – Hva kan du gjøre?

Om du ikke er helt klar for å bli en sosial entreprenør enda, så er det mulig å delta på andre måter. Det finnes blant annet en rekke publikasjoner, nettverk, konferanser og organisasjoner som har nettopp sosialt entreprenørskap som fokus og som ønsker å informere, samt oppfordre studenter, entreprenører og alle andre til å ta aksjon. Det varierer fra grupper på Facebook til organisasjoner som iEARN Sierra Leone med stadig behov for frivillig hjelp. Så dersom du er ute etter mer informasjon, ønsker å ta mer aktivt del, eller bare er nysgjerrig kan du finne mer informasjon om noen utvalgte eksempler nedenfor.

Education Without Borders

«Education Without Borders is a biennial international student conference creating networks across cultures in order to understand, and generate solutions for some of the world’s greatest challenges. This is achieved by engaging the world’s most innovative students and leaders of business, technology, education, and the humanitarian sector in a collaborative forum that culminates with commitment to action.»

Education Without Borders holdes hvert annet år i Abu Dhabi, Forenede Arabiske Emirater. Fredsprisvinneren Muhammed Yunus, Professor Negroponte fra MiT (One Laptop Per Child), og en rekke andre Nobelprisvinnere og suksessfulle forretningspersonligheter var blant de som holdt foredrag under konferansen i2007. Det er gratis å delta og man får opphold under konferansen dekket. Man må derimot søke, og fylle kravene som fulltidsstudent samt levere to essays om seg selv og grunnen til at man ønsker å være med på konferansen. Her kan du se årets mål for konferansen. Under konferansen som ble holdt i februar 2007 var en rekke norske studenter delegater, men bare to representerte en norsk institusjon, Universitetet i Oslo. Det oppfordres derfor til å søke for 2009.

Annual Impact Workshop

Annual Impact Workshop er en workshop for sosiale entreprenørskapsaktiviteter på universitetsnivå. Det arrangeres av Stanford University, MiT og NC State University. Formålet med arrangementet er å dele beste metoder, utveksle ideer og utvikle bedre integrerte strategier som gir best mulig resultater for studenter og innvirkning av deres prosjekter.

Utdanninger innen sosialt entreprenørskap

Dersom du er interessert i å undersøke utdanninger innen feltet, finnes det mange muligheter rundt omkring i verden. Beyond Grey Pinstripes anbefales på det sterkeste da nettsiden fokuserer på akkurat dette, men i hovedsak er det utdanningsmuligheter i USA. Der kan du blant annet finne Stanford, Harvard og Boston University som har stor fokus på entreprenørskap, men også sosialt entreprenørskap som en del av det.

Noen organisasjoner og nettverk

University Network for Social Entrepreneurs har som mål å utvikle sosialt entreprenørskap som et fag og som et felt med intellektuell bestrebelse. Nettverket ønsker å bringe prinsippene inn i andre disipliner og sektorer.

Social Entrepreneurship Journal på SSRN er et samarbeid mellom University Network for Social Entrepreneurs og Social Science Research Network. De publiserer og distribuerer forskningsmateriale med fokus på sosialt entreprenørskap.

IEARN Sierra Leone rehabiliteringsprogram engasjerer unge, ofte tidligere barnesoldater, i blant annet musikk, drama, kreativ skriving, IKT og filmskaping.

Ashoka.org – Innovators for the Public

Ashoka er, som tidligere nevnt, en av de første og pionerene organisasjonene innen sosialt entreprenørskap. De har holdt på i over 20 år, og grunnlegger og president, Bill (William) Drayton har i tillegg skrevet bøker om emne, blant annet ”Everyone a Changemaker: Social Entrepreneurship’s Ultimate Goal”.

Ubuntu, World Forum of Civil Society Networks

«Ubuntu is an age-old African term for humaneness – for caring, sharing and being in harmony with all of creation. As an ideal, it promotes co-operation between individuals, cultures and nations.»

Stiftelsen MotherCourage ved Bitten Schei holder seminarer om sosialt entreprenørskap i Norge. På nettsiden kan du finne pågående prosjekter, foredrag, konferanser, nyheter og nettverk. Siden anbefales å sjekke ut.

Bøker og publikasjoner

Social Entrepreneurship: New Models of Sustainable Social Change (Hardcover) av Alex Nicholls

How to Change the World: Social Entrepreneurs and the Power of New Ideas (Hardcover) av David Bornstein

Social Entrepreneurship på Bibsys: Du kan finne mye bra lesestoff om sosialt entreprenørskap også i Norge.

John Griffith’s ‘Top Picks’ – Bibliography: Dette er en litteraturfortegnelse om sosialt entreprenørskap fra University Network for Social Entrepreneurs.

Lund papers in economic history / Department of Economic History, Lund University

– Sosialt entreprenørskap / Jan-U. Sandal

– Den sosiale entreprenør : et case / Jan-U. Sandal

Jan-U. Sandal har  også gitt ut på norsk «Sosial-entreprenøren – agent med rett til å endre»

————————————————————————————————————

Informasjon hentet fra:

The New Heroes – What is Social Entrepreneurship?

Wikipedia – Social Entrepreneurship

Ashoka.org – Innovators for the Public

Mikrofinans mot fattigdom

NORAD – Kan mikrofinans løfte mange ut av fattigdom?

SKOLL Foundation

Social Entrepreneurship – en veldig informativ side om sosialt entreprenørskap

Maria Montessori