Hvordan kan sosiale entreprenører og kommuner samarbeide for å redusere sosiale helseforskjeller?

Kathrine Marthinsen

Kathrine Marthinsen

Kathrine Marthinsen driver selskapet Folkelig som levererfolkehelseprosjekter i lokalsamfunn. Hun har en bachlorgrad i folkehelsearbeid fra Høgskolen i Bergen og brenner for at alle skal ha mulighet til god helse. Les mer om Kathrine og Folkelig her.
Kathrine Marthinsen

Da vi startet Folkelig var visjonen vår å utjevne sosial ulikhet i helse, med mål om å gjøre helsefremmende aktiviteter og tilbud mer tilgjengelig for alle. Tanken var å utvikle og drive nærmiljøprosjekter som kommuner og organisasjoner kunne bruke i sitt lokale folkehelsearbeid.

Den gangen visste vi ikke helt nøyaktig hvordan prosjektene våre skulle se ut, og vi visste ikke hva som allerede ble gjort. Først måtte vi undersøke nærmere hva behovet for folkehelsetiltak i kommunene var, og vi startet en stor prosess med å kartlegge alt av folkehelsetiltak som fantes i kommunene i Hordaland. Vi sendte ut spørreundersøkelser til alle kommunale folkehelsekoordinatorer vi kunne oppdrive, selv om det var ikke så mange av de i 2012. Vi spurte blant annet om de kunne være interessert i å samarbeide med en ekstern aktør for å utvikle folkehelsetiltak. Fire år og en haug med prosjekter senere har vi en del erfaringer om hvordan man kan jobbe med lokalt folkehelsearbeid som privat aktør sammen med kommunen, men det er fortsatt mye som er uklart om hvordan kommuner og sosiale entreprenører kan samarbeide.

Når Sunne Kommuner da inviterte oss til å være med og holde en workshop om nettopp dette så er det klart vi hoppet på – med løpefart!

Sunne kommuner er et nettverk av kommuner og fylkeskommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging. De er en del av WHO Healthy Cities, og jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å skape lokalsamfunn det er godt, sunt og trygt å leve i.

Idéworkshop om samarbeid

Både Folkelig og BUA, som er en annen sosialentreprenør, har et samarbeid med Sunne Kommuner om en pilot for å etablere oss i flere kommuner. Som et ledd i dette samarbeidet satte vi igang denne workshopen på Sentralen, sammen med folkehelsekoordinatorer fra Sunne Kommuner sine medlemskommuner.

Brainstorming

Brainstorming med mulige samarbeidspartnere er en viktig del av det å være sosial entrepenør.

Brainstorming med mulige samarbeidspartnere er en viktig del av det å være sosial entrepenør.

Som innovasjonsentusiast og fasilitator måtte det bli noen gode runder med kreative øvelser og brainstorming for å finne frem til både fordeler og utfordringer og ikke minst idéer til løsninger for samarbeid mellom kommuner og sosiale entreprenører.

Fordeler med å samarbeide med sosiale entreprenører

De viktigste fordelene som pekte seg ut handlet om mulighetene for innovasjon og nyskaping, samarbeid, økonomi, og impact. For kommunene ligger det et stort potensiale i å finne nye og bedre løsninger gjennom å samarbeide med sosiale entreprenører, og gå fra kunnskap til handling i det lokale folkehelsearbeidet. Det kan åpne seg opp nye finansieringsmuligheter, på grunn av forretningsmodell, organisasjonsform, eller prosjektmål, og det er mulig å skape enda større impact for målgruppen. Det ble også nevnt at sosiale entreprenører i mange tilfeller kan nå bedre ut til målgruppen enn det en kommune kan, gjennom branding og merkevare som gir positiv status til prosjektet.

Utfordringer med å samarbeide med sosiale entreprenører

Det er mye hyggeligere å tenke på muligheter og fordeler, men vi fikk også tenkt litt på de viktigste utfordringene, og de handlet først og fremst om kultur og samarbeid, økonomi, faglig forankring og ikke minst struktur og regelverk.

Kultur og samarbeid

Kultur og arbeidsmåte i en kommune kan være vidt forskjellig fra en gründerbedrift. Det kan skape utfordringer med tanke på kommunikasjon, samarbeid og forventninger til hverandre, for eksempel tidsperspektiv og byråkrati. For å kunne samarbeide best mulig trenger vi å forstå hverandres behov, muligheter og begrensninger bedre. For sosiale entreprenører kan det være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem for å ta kontakt, og ikke minst hvem man skal ta kontakt med. Mye handler om å møte de riktige folkene. En del av folkehelsekoordinatorene hadde erfaringer med at sosiale entreprenører forventet at kommunen hadde midler til å betale for drift av hele prosjekter, mens de i virkeligheten ofte ikke har noe budsjett å ta av og søker ofte midler til prosjekter eksternt.

Vi snakket om at det kan utarbeides veiledere for dette, men det er kanskje enda viktigere å skape gode arenaer der sosiale entreprenører og kommuneansatte rett og slett kan møtes. Her er Sentralen et godt eksempel, den nyåpnede kultur- og innovasjonshuset som blant annet huser SoCentral, der sosiale entreprenører, kulturprodusenter, offentlige og frivillige aktører har kontorer under samme tak.

Struktur og regelverk

Struktur og regelverk er en utfordring for samarbeid mellom sosiale entreprenører og
kommuner fordi det er et relativt nytt tema der det er stor usikkerhet fra kommunens side om hva man kan og ikke kan gjøre. Hvilke regler gjelder? Hva med anbud? Hadde det vært mulig om samarbeidsaktørene går sammen om å etablere et AS? Og hvordan skal egentlig kommunen forholde seg til de ulike organisasjonsformene, SA/DA/Ideelt AS/AS? Folkelig er et ideelt AS som har vedtektsfestet at ingen aksjonærer kan ta ut utbytte, og overskudd skal gå tilbake til videre arbeid med prosjektene. Noen av folkehelsekoordinatorene mente at en slik organisasjonsform kan gjøre det tryggere for en kommune å starte et samarbeid med en sosial entreprenør, ved å tydeliggjøre hensiktene om å skape sosial verdi.

Finansiering

En felles problemstilling ved et samarbeid handler om å sikre finansiering til langsiktige prosjekter for størst mulig effekt. Det er en utfordring å sikre langsiktighet gjennom årlige og uforutsigbare tilskuddsordninger, og en bærekraftig forretningsmodell kan være avgjørende for at prosjektet skal kunne overleve. Politikerne må involveres og det kan være et godt mål å inkludere prosjektene i kommunale planer.

Jeg har lenge lurt på hva kommunene egentlig tenker om et samarbeid mellom sosiale entreprenører som også involverte andre private bedrifter, investorer og sponsorer, og inntrykket jeg fikk fra deltakerne på denne workshopen var at slike samarbeid kunne være positivt. Å lage et spleiselag og forpliktende avtaler mellom kommune, andre offentlige, frivillige og private aktører kan være en god løsning for å sikre langsiktig finansiering. Samarbeid er tydelig et viktig punkt for suksess på mange områder, og et felles mål er kanskje viktigere å fokusere på enn grensene mellom ulike organisasjonsformer og mandat.

Tør å starte pilotprosjekter sammen

I en oppstartsfase der prosjekter skal testes ut i liten skala kan det likevel være aktuelt å søke prosjektmidler. Å teste ut prosjekter i liten skala før man bruker for mye tid og ressurser er en vanlig fremgangsmåte innenfor startup-miljøet. Denne «lean-tankegangen» tror jeg også har stort potensiale innenfor offentlige prosjekter og jeg tror flere kommuner kan lære noe her. Noen ganger må man sette igang med noe man ikke helt vet utfallet av for å få noen erfaringer å bygge videre på. Et pilotprosjekt kan også være en fin anledning for kommuner og sosiale entreprenører til å teste ut et samarbeidsmodell uten store forpliktelser eller risiko involvert.

Vårt samarbeid om pilotprosjekt med Sunne Kommuner virker som en logisk og god måte å teste et større samarbeidsprosjekt på, og gir også gode muligheter for å teste hvordan prosjektet kan skaleres.

Samarbeid vs. kunde-leverandør

Folkehelsearbeid handler om samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse.

Folkehelsearbeid handler om samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse.

Idag samarbeider vi med organisasjoner, skoler, bedrifter, kommune og andre offentlige aktører. Det er disse som gir oss inntjening, så vi kan godt kalle de kunder slik man gjerne gjør i forretningsverden, men når jeg tenker meg om ser jeg på kundene til Folkelig mer som samarbeidspartnere. I løpet av workshopen vår var det fint å oppdage at folkehelsekoordinatorene også gjerne vil definere felles prosjekter som samarbeid, heller enn et «kunde – leverandørforhold». Et samarbeid knytter aktørene tydeligere sammen om et felles mål, der en bidrar med ulike innsatsfaktorer. De fleste samarbeidspartnerne våre er arenaer for-, eller legger til rette for helsefremmende aktiviteter, mens vi står for innholdet. Vi har overlappende mål, med ulike organisasjonsformer, premisser og mandat. Sammen bidrar vi til bedre folkehelse, utveksler erfaringer og utvikler prosjektene våre underveis. En god strategi for lokalt folkehelsearbeid er å bygge gode samarbeid på tvers, dra nytte av lokale krefter og initiativ og finne en god modell der både offentlige, private, frivillige og andre aktører som jobber mot samme mål kan jobbe sammen for å få til enda mer enn de kunne gjort hver for seg. Folkehelsearbeid handler jo om samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse.