Mikrofinans – verdens største bankmarked

microfinance in India

Microfinance in India, photo by Peter Haden

 

Ideen om mikrofinans ble til på 70-tallet, ut fra et ønske om å hjelpe fattige mennesker til å få mest mulig ut av begrensede finansielle midler. I hvilken grad har mikrofinans bidratt til å redusere fattigdom og hva er rollen til ideelle aktører i et marked som blir mer og mer kommersialisert?

Mikrofinans går ut på å tilby finansielle tjenester til fattige mennesker som ikke regnes som kredittverdige av vanlige banker. Mikrofinans er et samlebegrep som omfatter lån, forsikring og sparekontoer, mens mikrokreditt er synonymt med mikrolån.

I starten var markedet forbeholdt ideelle aktører, men senere har det også kommet til kommersielle aktører. Mikrofinans er i dag verdens største bankmarked, målt i antall kunder. Men i hvilken grad har mikrofinans bidratt til redusere fattigdom?

 

Positiv effekt?
Roy Mersland, førsteamanuensis ved Universitet i Agder, institutt for økonomi, har mikrofinans som sitt spesialfelt. Han har stilt seg selv dette spørsmålet mange ganger. – Når det gjelder tjenester som sparekontoer og forsikring har det helt klart hatt positive virkninger. Men når det kommer til mikrokreditt så er resultatene blandet.

Roy Mersland

Roy Mersland

Mersland mener likevel at mikrokreditt har hatt en viss positiv effekt på å skape arbeidsplasser. Han poengterer at selv om de fleste nye virksomheter går konkurs, er det noen som blir store suksesser og dermed gir arbeid til mange. Det har også hatt positiv effekt på infrastrukturen.

-En effekt som mange ikke tenker på er effekten mikrofinans har hatt på utvikling av banktjenester. Ta for eksempel muligheten fattigfolk har fått til å overføre penger via mobiltelefonen, det alene har vært med på å øke produktiviteten drastisk.

Inger E. Prebensen er administrerende direktør i Kolibri kapital, et investeringsselskap som låner ut penger til mikrofinansvirksomheter i utviklingsland. Fondet er drevet på ideelt grunnlag og skriver at de har som formål å «bidra til at flere fattige i utviklingsland får muligheten til å bygge seg et bedre liv.»

Inger Prebensen

Inger Prebensen

 

 

 

 

 

 

 

Prebensen poengterer at mikrofinans ikke er veldedighet. Mennesker i utviklingsland etterspør investeringsselskaper som er ute etter å drive forretning. -Det vi gjør er å gi mennesker som ikke kan delta på vanlig måte, tilgang til finansielle tjenester. Men vi er mest opptatt av den sosiale avkastningen, derfor tar vi ikke utbytte.

 

Gjeldsslaver

Mikrobanker har hovedsakelig de samme vilkårene som vanlige banker når det gjelder tilbakebetaling av lån. Lånt beløp skal tilbakebetales med rente. En ting mikrofinansaktører har fått kritikk for, er at mange tar høyere renter enn vanlig banker. Dette kommer av mikrolån har høyere administrasjonskostnader enn større låni. Mikrokreditt innebærer også lån uten garantier. Potensialet for å skape gjeldsslaver er derfor stort. Mersland er fullt klar over denne problemstillingen.

-Når penger er så lett tilgjengelig skaper det luksusfeller. Den største belastningen for de som ikke greier å betale tilbake er å bli svartelista, som ofte medfører at de ikke får tilgang til noen av disse finansielle tjenestene igjen. Derfor er det viktig med regulering av markedet og finansiell opplæring, særlig til unge.

Prebensen i Kolibri Kapital opplever ikke at manglende tilbakebetaling er noe stort problem, og forteller at de har en tilbakebetalingsrate mellom 99,5% og 95%.

-Hva med de som ikke klarer å betale tilbake?

-Når det gjelder de bankene vi låner ut til, har vi kun i et tilfelle opplevd at de ikke har betalt tilbake. Men årsaken til det var underslag, ikke manglende betalingsdyktighet fra menneskene de lånte ut til. Småbankene har samme rutiner angående tap som større banker.

Mersland forteller at det vanligste låneformålene er penger til basisbehov som mat. Deretter følger boliglån. På tredjeplass kommer lån til etablering av egen virksomhet. I følge tall fra CGAP ble det i 2010 gitt $21 milliarder i mikrolån til små og mellomstore bedrifterii.

 

Forsikringer og pensjonssparing

Forsikring er et sterkt voksende marked hos fattige mennesker. I følge Mersland vil det i 2030 være én milliard fattige med livsforsikring. -Mennesker i u-land er enda mer avhengig av forsikring en det vi er, de lever jo ikke i noe velferdssamfunn som oss.

En annen type forsikring som er populær i utviklingsland er landbruksforsikring. Den er ment å forsikre mot dårlige avlinger, ved at kunden få utbetalt en forsikringpremie hvis det kommer mindre nedbør enn et avtalt minimum.

Den enorme urbaniseringen i utviklingsland innebærer en at flere eldre blir overlatt til seg selv. 80% av verdens pensjonister bor i lavinntektsland Pensjonssparing er noe det vil bli et økende behov for, mener Mersland. -Eldrebølgen er størst i u-land. Det vi trenger er systemer for sparing til egen pensjon. En utfordring er hvordan gi fattige nok incentiver til å spare, når de knapt har råd til sitt daglige brød.

 

Framtiden for ideelle aktører

Mersland forteller at økningen av antall kommersielle banker som tilbyr mikrofinans blant annet har medført mer gunstig rente på utlån og innskudd.

-Det er mange eksempler på at ideelle aktører blir utkonkurrert av kommersielle banker fordi de har dyrere lån. Det kommer av at kommersielle banker ofte driver mer effektivt. Ideelle aktører valget mellom å følge trenden og bli mer kommersielle eller finne nye måter å drive på.

Prebensen er enig i at konkurransen fra kommersielle aktører er positivt. – Det er sunt med kommersielle aktører. Forhåpentligvis blir vi som er ideelle overflødige. Men vi er ennå langt fra å nå målet. I dag er det to milliarder som lever under to dollar dagen.

-Hvordan ser du på framtiden for ideelle aktører?

-Kommersielle tenker kortsiktig profitt. Rollen til de ideelle vil å være der det trengs, selv om det ikke er lønnsomt. Det er mange år før ideelle aktører blir overflødige, avslutter Prebensen.

 

Kilde: