Reblogg: Om språk og dekolonialisering

Anette Sannes Knutsen

Anette Sannes Knutsen

Ansvarlig redaktør at Samfunnsinnovatørene
Anette er ansvarlig redaktør for Samfunnsinnovatørene.
Anette Sannes Knutsen

nelsoneducation

Mulig er det allmennkunnskap, men jeg ble overrasket da jeg lærte om Sør-Afrikas 11 offisielle språk. For tiden prøver jeg å navigere meg i disse forskjellige språkene, hvor de snakkes og av hvem, og betydningen av å kunne få lære og lese på sitt eget språk.

Grunnen er at jeg, sammen med min medstudent Inger Hagen, tilbringer sommeren som praktikant i Biblionef i Cape Town. Det er en liten organisasjon, med stort potensiale. De printer opp og distribuerer barnebøker på alle de offisielle språkene i Sør-Afrika. Deres mål er å gi bøker til barn som lever i fattigdom. Vårt mål er å hjelpe Biblionef med å best mulig nå sine mål.

books

I Sør-Afrika er det er ingen selvfølge at barn har tilgang til bøker på eget morsmål, med mindre morsmålet er engelsk eller afrikaans. Det finnes generelt lite litteratur på språk som zulu, xhosa eller sesotho. Det handler ikke om en manglende interesse, men at de pengesterke leser og kjøper bøker på kolonispråkene. Derfor må det engasjement fra frivillige organisasjoner og velvillige donorer til for å trykke opp og tilby bøker på de 9 andre språkene. Dette til tross for at nesten 80 prosent av befolkningen har et annet morsmål enn engelsk og afrikaans.

Vi dykker inn i det. Sør-Afrika er unikt med tanke på hvor mange kulturer som bor side om side. Det er helt vanlig å snakke 2-3 språk. Men hvilke språk du kan og hvor godt du mestrer dem definerer også maktposisjoner.  Som mye annet her, har språk en kompleks historie som er knyttet til undertrykking av svarte og fargede (ja, det er en forskjell). Som i Soweto-opprøret i 1976, der flere hundre elever og studenter ble drept da de protesterte mot tvang til å studere på Afrikaans, som ble regnet som slavespråket. Utdanningen skulle ikke kunne måle seg med en «hvit utdanning». Problemstillingen ble også tatt opp senest forrige uke som en del av «Rhodes must fall»-bevegelsen, en bølge av protester som retter seg mot rasisme i utdanningssystemet.

studenterbøker

Utenforstående, hvite og rike studenter til tross (det er nesten umulig å ikke reflektere over), vi er her for å bidra til at Biblionef  kan få størst mulig sosial «impact». Det er tydelig at Biblionefs misjon om å gi barn tilgang til bøker, handler om en visjon om å bryte ned skiller som burde vært foreldet, gi dem mulighet til å ta del i samfunnet og å bygge opp stolthet i egen kultur. Det må til gjennom informasjon og utdanning. 

Fra utsiden ser vi tydelig at det er store sosiale forskjellene i Sør-Afrika som også gjennomsyrer skolesystemet. Det er ikke gitt at lærerne mestrer språket de underviser i (som ofte er engelsk) samtidig som lærerutdanningen i seg selv ikke holder mål. Barn får undervisning på engelsk fra de går i 4.klasse, et språk mange med annet morsmål ikke kan og som gjør det vanskelig å holde tritt.

Jeg vet ikke hvor mye vi får gjort på den korte tiden vi er her, men forhåpentligvis kan vi hjelpe Biblionef med å tenke og handle mer som sosiale entreprenører. I dag er de fullstendig avhengig av donorer for å holde det gående, som da de startet i 1998. Men i 2016 er det stadig større konkurranse om midler fra donorer. Å finne nye inntektskilder tar mer og mer tid og ressurser. Donorer krever i større grad at man kan bevise sosial påvirkning og optimalt at man på sikt kan være økonomisk selvstendige.

Vi ser at de sitter på en enorm kulturell rikdom i bøkene de trykker opp som det potensielt også er et marked for. Potensielt kan salg av bøker til nye målgrupper være en måte å finansiere donorprogrammet sitt. Folk og institusjoner trenger bare å vite om dem.

biblio

Men det er ikke så enkelt som å be en frivillig organisasjon om å relansere seg som en “social enterprise” så kan de “maximize social impact” og “reach more beneficiaries”. Kanskje åpenbart, men vi hadde et lite håp i starten.
I Biblionef er det en sterk vilje til å endre retning, men det vil ta tid og det er delte meninger. De er en tradisjonell organisasjon. Det å tjene penger og det å tjene et godt formål, er en idé som må modne.

I mellomtiden håper vi at vi kan bidra til at Biblionef kan knytte de riktige båndene og inngå strategiske partnerskap med andre organisasjoner. For det er mange frivillige organisasjoner som jobber innenfor feltet. Og det er bra, for Biblionef som en distributør av bøker kan ikke gjøre jobben alene. Ved å samarbeide med andre organisasjoner i andre deler av verdikjeden, kan de kan spille på hverandres styrker. Gjennom politiske organisasjoner kan de potensielt få gjennomslagskraft som kan skape endringer. De kan jobbe tettere opp mot barna gjennom organisasjoner som er til stede på skolene. Dette har de startet med allerede, men vi håper vi kan bidra til at de kan ta steget videre.

Vårt neste steg er blant annet å kontakte Elinor Susulu for et potensielt samarbeid. Hun leder en organisasjon som fremmer lesing blant barn, er aktivist og mener barnelitteratur på morsmål vil føre til raskere dekolonalisering. For det er faktisk fremdeles et aktuelt begrep i Sør-Afrika. Og det er et utrolig spennende og utfordrende område å utforske.

Av Anne Lene Østli
https://sosent16.wordpress.com/2016/07/18/om-sprak-og-dekolonalisering/