#oslotalks – begynnelsen

Raus
Følg oss

Raus

Fire studenter fra programmet Sosialt entreprenørskap på UiO, Anna Opland Stenersen, Helena Svele, Caroline Aurora Grevstad og Viktor Sanden. I løpet av dette programmet har vi etablert Sosialentreprenørene Raus, som jobber for å skape et mer åpent, inkluderende og rausere samfunn.

Vårt første prosjekt heter #oslotalks, der hovedmålet er å få mennesker til å møtes, sosialisere og bli en del av Oslo – på tvers av bakgrunn og kulturer. Dette gjør vi gjennom å arrangere sosiale eventer med en kreativ vri, men også gjennom å utfordre Osloborgere til å senke terskelen for å prate med fremmede.
Raus
Følg oss

Latest posts by Raus (see all)

En vinterdag i januar satt vi, Viktor, Helena, Caroline og jeg, og grublet. Vi så en utfordring, et problem, som vi ikke helt visste om det fantes en løsning på. For det var det vi hadde lært, i løpet av den første samlingen på studiet sosialt entreprenørskap, at man skulle ta utgangspunkt i et tenkelig løsbart problem, som noen kan være villige til å betale for å få ordnet opp i, for så å kunne utvikle løsninger som møter behovet. I sosialt entreprenørskap handler det ofte om utfordringer og problemer i samfunnet som helhet eller som enkelte grupper opplever, hadde vi fått vite. Med mange internasjonale venner og erfaring med inkluderingsarbeid, syntes vi å se en frustrasjon blant de nyinnflyttede til Oslo, som uttrykte at det var vanskelig å bli kjent med de som bor her. Terskelen for å bli kjent med nordmenn var høy, sa de. I tillegg så vi en splittet studentgruppe, der internasjonale og norske studenter sjeldent hadde noe med hverandre å gjøre.

I avisen kunne vi lese at hele 1 av 5 Osloborgere opplever ensomhet, og blant studenter var det så mange som 1 av 4. Ensomhet er nåtidens store folkehelseutfordring, var konklusjonen journalister og akademikere frontet. Så mange som ønsker å bli kjent med nye mennesker, og så mange ensomme. Det regnestykket går jo ikke opp, tenkte vi.

Vi hadde blitt advart mot å finne en løsning før man i stor nok grad og i dybden hadde avdekket et behov. Uten behov, ingen marked for en løsning. Nøkkelen til å utvikle gode forretningsideer er å ha god innsikt i problemet man skal løse, presiserte foreleserne. Dermed fikk vi beskjed om å ”get out of the building” – å gå ut, snakke med de som opplever problemet eller andre som kjenner til de løsningene som finnes i dag. Vi hoppet i det, og tok kontakt med mennesker vi tenkte kunne hjelpe oss å bekrefte eller avkrefte hypotesene vi hadde gjort oss.

Flere venner av oss som har kommet alene til Norge fra sitt hjemland kunne bekrefte at det er utfordrende å bli kjent med nordmenn. Mange sa at en holdning blant mange de møtte var ”Jeg trenger ikke flere venner”, og at det kunne oppleves som det er en ’big effort’ for nordmenn å bruke tid på å bli kjent med nye mennesker. På ulike internettfora som er laget for at folk skal bli kjent med hverandre, kunne flere bekrefte at det er mange som er ensomme, men som ikke tør å ta initiativ så lenge det ikke arrangeres noe spesifikt. Alt i alt fikk vi tilbakemeldinger som støttet oppunder hypotesen vår om at det kan være vanskelig å komme i kontakt med nye mennesker i storbyer, og at nordmenn oppfattes som lite rause. Vi kom frem til at det var både behov og interesse for måter folk kan bli kjent på, på tvers av bakgrunner og kulturer. #oslotalks var født.

Visjonen til #oslotalks er å forebygge ensomhet, og skape et rausere, åpnere og mer inkluderende samfunn. Intet mindre. Man må våge å drømme stort, hadde vi hørt, og at det er viktig å ha en visjon man kan strekke seg etter. I tråd med tilbakemeldingene vi hadde fått ’out of the building’, bestemte vi oss for å tilby en møteplass for mennesker i Oslo som ønsket å skaffe eller utvide sine nettverk. I tillegg ville vi utfordre folk til å gå ut av komfortsonen, som et ledd i å skape et rausere samfunn. For det er litt skummelt å snakke med fremmede og bli kjent med nye mennesker. Etter tilbakemeldinger og uttesting landet vi på at #oslotalks skulle være et tredelt konsept bestående av offentlige arrangementer, fadderordning og kampanjer i sosiale medier. I tillegg til å få mennesker med ulike bakgrunner til å møtes, ønsket vi å jobbe for en holdningsendring i byen ved å sette raushet og inkludering på agendaen.

foto Helena Svele

Foto: Helena Svele

Et sted måtte vi jo starte, så da kjørte vi på med et offentlig arrangement. Vårt første arrangement er det man i entreprenørfaget kaller ’minimum viable product’ (MVP) – eller en prototype, om du vil. Mest mulig læring til minst mulig kostnad, er prinsippet. Mens andre gründere, som Steve Jobs, startet sin virksomhet i garasjen, valgte vi å starte i Carolines leilighet på Grün(d)erløkka. Vi annonserte arrangementet på vår voksende Facebook-side og på andre fora vi hadde vært innom så langt, med relativt kort varsel. Vi tok kontakt med den flerkulturelle avisa Utrop, som ønsket å komme og dekke arrangementet. Til vår jubel kom det hele 14 stykker, som ikke kjente hverandre. Og flertallet kjente ikke oss heller. Her var det en gjeng som turte å komme på noe de ikke visste hva var, uten å vite hvem de kom til å møte, med et ønske om å bli kjent med nye mennesker. Dette var våre ’early evangelists’, tenkte vi. Det vil si de som er først ute med å teste nye løsninger (ja, de aller fleste entreprenørbegrepene er på engelsk). Dette var for oss et tegn på at #oslotalks hadde potensiale.

Arrangementet i seg selv var lavterskel, i den forstand at det var gratis, og ikke krevde noe annet fra deltakerne enn oppmøte og et åpent sinn. I en varm og stor leilighet full av levende lys kastet vi de oppmøtte ut i ’speed-friending’. You get the concept. Etterpå hadde vi en felles refleksjonsrunde om ensomhet, inkludering og hvilke tilbud som finnes og som mangler i dag, og hva de ønsket at #oslotalks kunne gi dem. Deltakerne ga tilbakemelding på at de hadde hatt en skikkelig fin kveld, og trakk frem som positivt at de hadde snakket med mennesker de mest sannsynlig aldri ville snakket med. Noen ble venner på Facebook i løpet av arrangementet, og la planer for å møtes igjen. Andre syntes arrangementet var annerledes og mer givende enn andre ting de hadde vært med på, og gledet seg til neste #oslotalks-arrangement. Frøet var sådd, og vi var gira på å videreutvikle den sosiale virksomheten #oslotalks.

Her er link til artikkelen i Utrop om det første #oslotalks-arrangementet.

Tusen takk til alle dere som kom på vår MVP, og som var med på å forme fortsettelsen til #oslotalks – som vi skal fortelle mer om i neste blogginnlegg.

oslotalks-260215-foto-av-Sibel Thorsen Kocabas

Foto: Sibel Thorsen Kocabas

Du kan følge oss på bloggen vår oslotalks.wordpres.com
og finne oss på Facebook.com/oslotalks