Penger som teller!

Kaja Hegg
Følg oss

Kaja Hegg

Rådgiver at Redd Barna
Kaja jobber som prosjektleder i Redd Barna. Siden 2006 har hun jobbet med deres nettvett-prosjekter for å bidra til at barn skal trives, delta og være trygge på nett i hverdagen. Les mer om Kaja og nettvett-prosjektene til Redd Barna her.
Kaja Hegg
Følg oss

Latest posts by Kaja Hegg (see all)

Det kan være en bra ting å skrive søknader for å få penger til prosjekter!
Planene blir mer konkrete, jeg blir bedre kjent med eventuelle samarbeidspartene og ofte resulterer det i gode samarbeid.  

Redd Barnas mål er å drive opplysningsarbeid og å utvikle ny kunnskap som gjør at foresatte, skole og andre som jobber med barn tar et større ansvar for barns trivsel og trygghet på nettet. Jeg jobber kontinuerlig med å skaffe penger til prosjekter fra legater, offentlige tilskudd eller bedrifter så vi kan nå vår målsetting.

Når vi har definert hva vi ønsker å endre på, hvem vi skal samarbeide med og hvordan vi skal gjennomføre prosjektet, starter arbeidet med å søke om prosjektstøtte. Det gjør vi vanligvis i samarbeid med partnere i andre organisasjoner, fagmiljøer og/eller offentlige instanser.

heart-core-business

Det er mange strategiske og praktiske hensyn å ta i arbeidet med å skaffe penger til prosjektarbeid, og heldigvis er jeg ikke alene om denne oppgaven. Min kollega i Redd Barna, Stina Eiet Hamberg, har kompetanse og ansvar for å utvikle prosjekter, identifisere aktuelle kilder og det praktiske arbeidet rundt søknadsskriving og rapportering.

Uansett, det er ikke verre enn litt Google-arbeid som skal til for å skaffe oversikt over offentlige tilskudd, legater og stiftelser som støtter prosjekter. Det kan være lurt å ta et søk på direktoraters, kommuners og andre offentliges instansers hjemmeside, i tillegg til å se på alle mulighetene som finnes i legathåndbokens univers.

Deretter er det bare å granske utlysningene.

Det aller viktigste er å sette seg inn i hva som er donors intensjonen med å dele ut penger. Det gjelder å finne ut om prosjektet man skal gjennomføre føyer seg inn i donors strategi for tildeling av midler.

På den måten kan jeg vurdere om det er et relevant sted å søke om midler. Jeg må også finne ut om vi ønsker penger fra den konkrete donoren. Jeg tipper alle som driver med arbeid for samfunnsendring gjør seg noen tanker om hvem de ikke ønsker å motta penger fra.

Ofte, i hvert fall for min del, er det viktig å gjøre seg noen tanker om hvor det er ideelt å få støtten fra. Det gjelder både i oppstart og på sikt!

Hvem har ansvar og hvordan kvalitetssikre et samarbeid?
Noen ganger mener jeg at det er et mål i seg selv at prosjektet finansieres med offentlige midler. Nå for tiden jobber jeg i et prosjekt i samarbeid med Oslo kommune, for å forebygge at ubetenksom nettbruk blant barn og unge kan lede til kriminalitet. En av aktivitetene går ut på å lage Ses offline bildeveileder for ansatte i kommunen, slik at lærere, ansatte på fritidsklubber og forebyggende politi bedre kan håndtere for eksempel identitetstyveri i sosiale medier og/eller vite hvordan de skal gå fram når skoleelever sprer krenkende bilder til sine medelever.

Det er derfor riktig og bra, mener jeg, at prosjektet er støttet av Politidirektoratets tilskudd for kriminalitetsforebygging og at samarbeidsparten er Oslo kommune. Det er også bra at Oslo Politiet, Utdanningsetaten og Feltteamet i Alna sitter i arbeidsgruppen siden endringsmålet på sikt er å bedre kommunens rutiner for å forebygge og håndtere kriminalitet på unges digitale oppvekstarenaer.

Saken er litt mindre absolutt når det gjelder finansiering av vårt nettvett-materiell til bruk i skolen. I dag støttes det av et offentlig tilskudd, mens det startet med finansiering fra en stiftelse. På sikt antar jeg imidlertid at andre aktører vil utvikle materiell til bruk i skolen med en inntjeningsmodell.

Har du barn på sosiale medier-kopi

Vi startet arbeidet med nettvett-materiell i skolen med å teste ut materiell utviklet i Sverige, som var dialogbasert. Det fungerte utmerket, og vi søkte derfor om, og fikk innvilget støtte fra Utdanningsdirektoratet til videre utvikling av materiell til andre alderstrinn i skolen. Denne støtten gjør at vi nå tilbyr materiell gratis til alle alderstrinnene på barneskolen. I dag mener jeg det er naturlig at materiellet finansieres av det offentlige (som her ved Utdanningsdirektoratet), men at det på sikt, når det er en mer selvsagt og opplagt at så snart skolen tar eierskap til oppgaven med å lære barn ansvar, grenser og respekt på nettet som en naturlig del av sitt arbeid med å gi elever et godt læringsmiljø, så vil Redd Barnas rolle fases ut. Jeg tipper at nettvett-materiell til bruk i skolen etter hvert vil bygge på den samme forretningsmodellen som annet skolemateriell.

Viktig å tenke på før du søker midler
I tillegg til å tenke overordnet på ideell donor, må arbeid rettes mot å undersøke selve søknadsoppsettet og regnskaps- og rapporteringskrav. Her er det viktig å se nøye på rapporteringskravene og estimere tidsbruk; hvor mye tid og arbeid vil det ta å følge opp disse og er det verdt pengene man får? Om det virker greit, kan det være lurt å ringe donor for å fortelle om ideen din og få en umiddelbar tilbakemelding fra donor, både om de synes det er relevant og om de har noen tips og råd til selve søknaden. Det kan være en fin start på arbeidet med søknadsskrivingen.

Skriv søknaden sammen!
Selv om en av partene i samarbeidet gjerne har hovedansvar for å skrive søknaden, kan det være nyttig å ha en kontinuerlig dialog med JobbeSammen2alle samarbeidspartene i arbeidet med å utvikle prosjekter. Donors krav er ikke bare et pliktløp, det kan være viktige spørsmål som er fint å diskutere og man kan bli bedre kjent.Det er særlig nyttig å konkretisere aktiviteter, avklare arbeids- og rolledeling mellom partene og snakke om hvilke type samfunnsendringer som er viktigst å få til. Det kan være nyttige diskusjoner og det bidrar også til å få på bordet hvilke ressurser som finnes blant de involverte.

De ulike samarbeidspartene kan trolig bidra med mer tid, ressurser, nettverk og kompetanse enn det man er klar over.

Hvis noen av partene kan bidra med en egenandel øker dette også sjansene for å få innvilget midler. Både egenandelen og egeninnsatsen bør kommuniseres tydelig i søknaden.

Videre, jobber man med en prosjektsøknad/plan til en næringslivpart, er det også fint å kunne konkretisere forventninger til hvordan en eventuell næringslivpart kan bidra med å spre materiell gjennom sine distribusjonskanaler, bidra med sin kompetanse via pro-bono-tjenester og/eller tilby lokaler eller andre ressurser. Vi i Redd Barna hatt mange positive erfaringer i samarbeid med WOW og Telenor, som for noen år tilbake bidro til å distribuere vårt nettvett-materiell i et omfang som jeg bare kunne ha drømt om å få til ellers.

Dessuten, jo flere som jobber med en prosjektsøknad, desto større sjanse er det for å få på plass en god og gjennomarbeidet søknad som kommuniserer bredt og som overbeviser donoren.

Utfordringen er langsiktig drift og videreføring av prosjekter
Selv om vi ofte må søke og resirkulere en prosjektsøknad mange ganger før vi får penger til å starte prosjektarbeidet, er det stort sett overkommelig å få støtte til etablering av et prosjekt. Søker man forskjellige steder ender man ofte opp med en prosjektportefølje med donorer fra både offentlige, private og kommersielle kilder. Det er bra fordi det gir flere ben å stå på. Jeg syns også jeg lærer mye av å måtte sette meg inn i hva som er drivkraften hos forskjellige kilder til å gi penger, noe som bygger kompetanse i å skrive søknader og konkretisere mål for arbeidet.

Det er stort sett greit å søke om prosjekter med en ny idé som faller innenfor donors strategiske mål. Den virkelig vanskelige styrkeprøven starter når man skal tenke langsiktig drift av et prosjekt.

Skal man få til en varig aktivitet ut fra et prosjekt, oppskalering av et prosjekt og/eller å få til andre langvarige samfunnsmessige forandringer holder det ikke å være dreven på å skrive prosjektsøknader. Jeg har dessverre altfor mange eksempler på prosjekter som har være bra for barns læring og refleksjon om egen nettbruk, men som forble en ad hoc-aktivitet fordi jeg ikke har greid å finne ut av langsiktig drift. Der jeg har fått til oppskalering og forankring er det andre ting enn det å skaffe prosjektstøtte som har hjulpet meg. Da har jeg greid å få til samarbeid med partnere og sørget for at min aktivitet har vært koblet på deres strategier, slik som det nevnte kriminalitetsforebyggende prosjektet og Utdanningsdirektoratets støtte til vårt materiell. Men dette arbeidet hadde jeg ikke fått til uten konkret prosjektutvikling. Derfor er prosjektmidler penger som teller i utvikling av langsiktige sosiale endringer som kommer barn til gode.

I korte trekk

Jobb med partnere, selv om en har hovedansvar for søknaden
  • Konkretiser målene
  • Ransak tilgjengelige ressurser
  • Avklar rolle- og arbeidsdeling
  • Har donor ressurser som kan være relevante for prosjektet
Søknadsskriving
  • Les utlysningsteksten nøye
  • Sett deg inn i donors strategiske begrunnelse for å dele ut midler
  • Ivareta egen integritet. Hvem vil man ikke ha penger fra?
  • Tydeliggjør egne og eventuelle partners ressurstilgang
Bra med penger fra ulike kilder
  • Legater: Extrastiftelsen, Fritt Ord, Scheibler (Legathåndboken)
  • Offentlige tilskudd: sjekk direktorater og kommuners hjemmesider
  • Næringslivet: sjekk ut bedrifter på fagfeltet