Reisen har vi skapt underveis

Merete Grimeland
Følg meg

Merete Grimeland

Sosialinnovatør og prosjektleder at World Wide Narrative
Jeg jobber i World Wide Narrative. Vi jobber med digitale fortellinger. Therese Byhring og jeg startet selskapet sammen. Jeg er glad hver morgen når jeg står opp fordi jeg elsker kaffe og fordi jeg får lov til å jobbe med det jeg gjør.
Merete Grimeland
Følg meg

Therese og Merete fra oppstarten i 2012

Therese og Merete fra oppstarten i 2012


Therese Byhring og jeg startet World Wide Narrative i januar 2012, og når du leser resten av dette innlegget så ser det ut som om vi har hatt et stålfokus hele veien. Det er ikke sant. Jeg tror den største utfordringen til Therese og meg er at vi er ja-mennesker. Vi har sett mange utfordringer som vi har opplevd veldig sterkt at vi kan gjøre noe med, og ofte har vi hatt en nærhet til utfordring selv. Derfor har vi prøvd å gjøre noe med utfordringene. Flere ganger har vi vært for tidlig ute. Utfordringen har vært der, men vi har ikke fått gjennomslag der hvor det trengs, og i kampen for tilværelsen har vi måttet la det gå.

Èn vond balansegang

Balansegangen mellom det sterke ønsket om å jobbe med en utfordring som angår oss som medmennesker, og overleve som bedrift har hele tiden vært med oss. Det har vært trist å ofte stå overfor valget. Mye av det jobber vi ikke videre med i dag fordi vi ikke fikk med oss bestemte aktører på arbeidet, men samtidig ville jeg aldri vært foruten. Jeg har to ben å stå på, det éne benet er medmennesket som vil bidra, og det andre benet er entreprenøren som vet at vi må ha inntekt for å få det til. Så mens Merete som studerte Advanced Entrepreneurial Management og var forretningsutvikler i Forskningsparken har revet seg i håret pga et tilsynelatende mangel på fokus, så har medmennesket Merete som skriver dette vært veldig glad for at vi har gått den veien vi har gått. Fordi vi har prøvd og vi har kjempet. Vi har møtt mange mennesker på reisen vår, som har berørt oss, og som jeg tror vi også har berørt. Den reisen har bragt oss her vi er i dag.

Indre tanker og tvetydighet

Før jeg reiste til Australia for å studere kommunikasjon trodde jeg at jeg skulle bli statsviter, men da jeg kom hjem til Norge igjen ville jeg bli filmskaper med eget produksjonsselskap. Jeg drømte om det, samtidig som jeg var litt flau over det. For hvorfor var jeg viktig nok til å lage filmer? Jeg dypdykket i mine personlige historier, lagde filmer om indre tanker og var opptatt av tvetydighet i filmer. Jeg var veldig opptatt av alt vi ikke så i film, og veldig opptatt av å bryte med struktur og dramaturgi.

Fra drømmen om filmskaper til en virkelighet som digital forteller

Våren 2007 begynte jeg å jobbe med Grete Jamissen på Høgskolen i Oslo og Akershus og der lærte jeg om digitale fortellinger. Digitale fortellinger er to ting; en prosess hvor en person reflekterer over sin historie og lager en personlig videofortelling om seg selv basert på det, også kaller vi selve videofortelling som kommer ut av prosessen en digital fortelling. For meg var det stor likheter mellom digitale fortellinger og det å lage film.

Plutselig begynte drømmen å endre seg. Litt eller litt. Med digitale fortellinger var det ikke jeg som fortalte med film, men deltakere som var med på workshop. Det var veldig annerledes, men likevel veldig meningsfylt. Etterhvert så merket jeg at det som hadde skjedd med meg da jeg lagde film skjedde med de som lagde digitale fortellinger. De dypdykket i sine egne historier fra livet og kom ut med historier som sa noe om hvem de var. Så sammen med alle de menneskene jeg har møtt siden 2007 ble jeg, sakte men sikkert, til en digital forteller, og ikke en filmskaper.

Er jeg viktig nok?

Av og til så kjenner jeg igjen den usikkerheten hos deltakerne som jeg selv hadde. Den usikkerheten som handler om “Er jeg viktig nok? Er min historie viktig nok?” Og da kan jeg si, med hånden på hjertet, “din historie er kjempeviktig og det er du og”.

I dag er jeg opptatt av struktur og dramaturgi fordi det henger veldig sammen med hvordan vi tenker. Vi tenker kausalt. Noe skjer og på grunn av det så skjer noe annet. Årsak, virkning, årsak, virkning. Det er livet.

Å dypdykke i historiene om oss selv

Etter 8 år med digitale fortellinger ser jeg godt hva som skjer med noen som får tid og rom til å fortelle sin historie. Det er faktisk ganske sjelden vi setter av tid til å dypdykke i våre egne tanker og historier. Når vi gjør det så skaper det et tillitsforhold som er et veldig godt utgangspunkt for gode relasjoner. Det betyr at jeg har fått mange venner egentlig gjennom workshopene Therese og jeg har arrangert.

I dag, snart 5 år etter oppstart, vil jeg lære bort metoden digitale fortellinger til så mange fagpersoner som mulig som jobber med ungdommer. Jeg tror nemlig at med digitale fortellinger så får de sammen jobbet med historiene som ungdommen har om seg selv, i tillegg til at ungdommen og den voksne kommer nærmere hverandre på en god måte.

Det skaper trygghet og gir gode relasjoner. Det tror jeg er viktig i alle menneskers liv!