Hvorfor er kun én av fire voksne med ADHD i arbeid?

Voksne med ADHD står foran ekstra store utfordringer i yrkeslivet. Etter å ha lest undersøkelser og snakket med en del vokse med ADHD, har jeg blitt bevisst på hvor utbredt dette problemet dette faktisk er. Jeg vil ikke nøle med å kalle det et samfunnsproblem.

http://storify.com/jonada/hvorfor-er-kun-en-av-fire-voksne-med-adhd-i-arbeid

2 kommentarer

    1. Det er ingen tvil om at dagens utdanningssystem ikke er tilpasset unger med ADHD. det er vel egentlig bare tilpasset et mindretall. jeg syns Sir Ken Robinson har mange kloke tanker rundt hvorfor utdanningssystemet er utdatert. det samme kan sies for mange arbeidsplasser. det er liten åpenhet for å tilpasse arbeidet etter individuelle styrker og svakheter. det forventes at alle skal kunne jobbe like effektivt ut fra de samme betingelsene. Når ca. 5% av befolkningen har ADHD-diagnose og 76% av voksne med ADHD-diagnose ikke er i arbeid, utgjør det en betydelig andel av befolkningen som faller utenfor!

      ADHD hadde ikke vært en lidelse hadde det ikke vært for samfunnet vi lever i. Sverre Hoem skriver i boka ADHD – en håndbok for voksne med ADHD: «I den førsiviliserte epoken var egenskeper som impulsivitet og utprøving funksjonelle egenskaper(…) I et gjonnomregulert og ultrakomplisert inforasjonssamfunn maksimeres sviktopplevelsen ved akkurat de samme egenskapene.» Jeg ser ikke på ADHD først og fremst som en sykdom, mer som en anderledeshet. Men for at ADHDere skal kunne fungere i samfunnet trenger man å åpne mer for individuell tilpassing både i skole og arbeid!

Legg igjen en kommentar