Screen shot 2012-01-30 at 11.23.07 PMSiden sosialt entreprenørskap er et noe mystisk tema og det faktisk er sånn at ikke alle som er sosialentreprenører vet det nødvendigvis (se den syvende typen sosialentreprenør), så tenkte jeg det ville være inspirerende å skrive litt om de 7 typene Martin Clark nevner i sin bok.

Boken hans heter The Social Entrepreneur Revolution: Doing Good by Making Money, Making Money by Doing Good, og er en bok jeg har lest opptil flere ganger. Jeg bruker han også ofte som inspirasjon når jeg skal holde foredrag.

De 7 typene er ikke de du forventer ved første øyekast, foruten the usual suspects. Tenk over disse to spørsmålene (som også blir gjentatt i slutten av blogginnlegget) mens du leser gjennom typene sosialentreprenører.

  1. Burde det være flere typer sosialentreprenører skissert enn disse 7 typene?
  2. Har du et norsk eksempel for hver type sosialentreprenør beskrevet under?
    1. The Social Business Entrepreneur/den forretningsorienterte sosial entreprenøren

      I følge Clark, erklærer Muhammad Yunus at disse sosialentreprenørene er løsningen. Og grunnen er enkel; første gang du går i overskudd er du i kontroll. Du er ikke avhengig av andres generøsitet, du velger selv hva du skal gjøre, og kan utvide om det er det du ønsker. Grameen Bank kunne ikke ha vokst hvis det hadde vært veldedighet, så det måtte være «profit-making social business». Å bli økonomisk bærekraftig er målet slik at du kan hjelpe flere ved å skalere.
    2. The Citizen Social Entrepreneur (forslag til norsk oversettelse mottas med takk)

      «Ikke alle sosialentreprenører setter opp en forretningsvirksomhet. Noen setter opp institusjoner for sosial endring», fortsetter Martin Clark. Og han bruker Michael Young som eksempel, en mann som anses som en av Storbritannias største (greatest) sosialentreprenører. Han skilte seg ut ved å fokusere på feil og hull i institusjoner fremfor hull i markeder. Hans ettermæle er den inspirerende organisasjonen Young Foundation. David Bornstein mener at dette er typen sosialentreprenører som kan oppnå størst mulig positiv endring, fordi at ved å starte nye organisasjoner som ikke nødvendigvis er forretningsvirksomheter, så er man frigjort institusjonelle begrensninger og forretningsprioriteringer. Det utelukker likefult ikke det faktum at en organisasjon også må ha midler til drift. Her til lands fins det mange muligheter og tilskuddsordninger. Utfordringen er bare den at dersom man får tilskudd fra en fast ordning årlig, og satsningsområdene endres så kan man stå usikkert. Det kjenner jeg er et eget blogginnlegg i fremtiden.

    3. The public-sector social entrepreneur / Offentlig sektor sosialentreprenøren

      I et skrivspråk jeg oppfatter som ironisk, skriver Martin Clark: Entreprenører i offentlig sektor? Det må jo være feil? Vi vil vel ikke at skattepengene våre skal brukes på risiko som entreprenørskap…? Men joda, i søken for mer verdi for våre penger kan, og bør, også det offentlige være innovative gjennom å sysselsette individer som er i stand til å oppnå det uventede ved å bruke forretningsvirkemidler for å forbedre leveransen av offentlige tjenester.

    4. The corporate social entrepreneur / Bedriftens sosialintraprenør

      Denne personen er en person som forandrer verden fra innsiden av bedrifter og i prosessen endrer selskapet de jobber i. Disse er også privat næring sitt motstykke til den offentlige sektorens sosialentreprenør. For å si det på en annen måte, så er denne intraprenøren den sosiale versjonen av den stadig mer anerkjente bedriftsintrapreneøren. Sosialintraprenøren ser en mulighet for sosial endring og innvirkning og prøver styre arbeidsgiveren sin i en spesiel retning.

    5. The Environmental Social Entrepreneur / Miljø-sosialentreprenøren

      Navnet på denne sosialentreprenøren er jo ganske selvforklarende, og samtidig er det, i følge Clark, den eneste typen sosialentreprenør som befinner seg i en spesifkk sektor pga problemets størrelse. I følge en studie i Storbritannia er klimaendringene de største og mest vidstrakte markedsfeilene noensinne. I tillegg er ikke konsekvensen jevnt fordelt og det er de fattigste som vil lide for dette først og mest.

    6. The New Philantropist Social Entrepreneur / Den nye filantropi-sosialentreprenøren

      I én enkel setning er dette en nye type rike menn og kvinner som har blitt sosialentreprenører. Clark kaller dem også «sosial filantroper» og forklarer at istedenfor å bruke pengene slik som tidligere filantroper gjorde så velger innovative tilnærmelser for å møte sosiale behov for å gjøre verden generelt sett et bedre sted. Penger er en investering, ikke en støtte. Og med det forventer de resultater, sosiale fremfor økonomiske, og at arbeidet de finansierer blir så bærekraftig som mulig.

    7. The Latent Social Entrepreneur / Den latente sosialentreprenøren

      Dette er en person som har alle typer karakteristika og potensiale til å bli en hardbarka sosialentreprenører – MEN vet det ikke selv ennå. Disse har vi møtt en del av. Det er rett og slett folk som jobber som sosialentreprenører, men som ikke er klar over at de er det. Og her er det nok mange vi kan trekke frem!

    Det som er litt skummelt med å definere sosialt entreprenørskap og trekke frem typer sosialentreprenører er at noen som jobber med å skape sosial endring faller utenfor definisjonen. Hva skjer da? Jo, vi kan potensielt gå glipp av fremtidig positiv sosial endring, frykter jeg. For kanskje de er samfunnsinnovatører, men ikke nødevendigvis sosialentreprenører. Derfor har jeg to spørsmål til deg som jeg håper du kan besvare i kommentarfeltet:

    • Burde det være flere typer sosialentreprenører skissert enn disse 7 typene?
    • Har du et norsk eksempel for hver type sosialentreprenør beskrevet over? Det kan gjerne være deg selv!