En sosial entreprenør er en person som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer nye løsninger, fra Ferd sin hjemmeside.

I nesten et år fulgte jeg min datter, den gangen femten år gammel, gjennom et heftig behandlingsforløp av en enda heftigere kreftdiagnose. Selve kreften, behandlingen og prognosen var det lite jeg kunne gjøre noe med, men livskvaliteten under og etter behandling mye.

Å gi kosebamser og sjokolade, en yndet aktivitet for mange stiftelser og foreninger, gir trøst et lite sekund, men ikke mer, og er gaver som egentlig bør være forbeholdt å gi fra de pårørende.

På min til tider hvileløse vandring i gangene fant jeg altfor mange unge som var mer redd for ensomhet og isolasjon enn selve diagnosen. Alle var de langt hjemmefra, det var få besøk, og med det ble hjemkomsten mellom behandlingene en ekstra belastning. De fleste vennene er på skolen i ungdomstiden, og uten den daglige kontakten er det vanskelig for de unge pasientene å komme inn i klassen. De er fremmede, uansett hvor de befinner seg.

annefi_erjegsosent

I 2004 ble den første laptopen gitt ut på Radiumhospitalet. Grunntanken til stiftelsen har fra dag en vært å la de unge kreftpasientene få beholde hverdagen, den kjente hverdagen som er på skolen og med vennene, så godt som over hodet mulig gjennom hele behandlingsforløpet.

Gevinsten ved å ha en egen laptop er uendelig, både for dagen i dag og fremtiden. Med en laptop kan jeg sikre at de unge ikke får for store kunnskapshull under behandlingen. Kunnskapshull som ikke er viktige akkurat der og da, men som senere kan være avgjørende for om de vil klare å fullføre videregående.

Få tenker fremtid hos de unge kreftpasientene. Ikke på grunn av diagnosen, flere og flere overlever, men fordi for mange er redde for at de unge skal føle for stort press eller oppleve liten mestringsfølelse, de unge har mer enn nok med selv behandlingen. Dette mener jeg er en ansvarsfraskrivelse som kan få fatale følger. Ikke bare for den unge, men også for kommunens budsjett med en stor ekstra post.

Vi har alle en prislapp fra vugge til grav. Statistikken over folkehelsen sier hvordan budsjettene pr innbygger skal legges. Problemet til de unge kreftpasientene er at de etter endt behandling blir diagnoseløse, og med det atter engang faller mellom alle stoler i et komplisert system. Få, om noen, ser sammenhengen med hvorfor en som har gått glipp av viktig undervisning i åttende klasse faller fra i videregående.

For 20.000,- kroner kan jeg fra første diagnosedag gi de unge kreftpasientene mulighet til å tette kunnskapshullene. Jeg skal ikke si at alle 650 laptoper og ipads har virket hundre prosent, men sier vi halvparten, og at en drop out koster 12 millioner, ja da har jeg spart samfunnet for rundt 4 milliarder.

At jeg har vært med å undervise rundt tusen helsepersonell i hvordan stille en sarkom kreftdiagnose så raskt som over hodet mulig, pusset opp seks ungdomsrom på forskjellige sykehus i landet, betalt mange tannlegeregninger så de unge pasientene kan tygge maten sin, gitt ut treningsapparater så de får trent, oppgradert fysioterapirom til litt mer ungdomsvennlige, og mye, mye mer er ikke like viktig som muligheten til en utdannelse, men nå er det nevnt.

For å kunne være en sosial entreprenør må jeg ha en dobbel bunnlinje, og gjerne skape arbeidsplasser. Jeg har rundt tolv mennesker som hele tiden er på jobb for stiftelsen, dog uten lønn, meg selv inkludert. Det hadde blitt knall røde tall hvis jeg hadde bedt de unge om en egenandel, men jeg hadde hatt en bunnlinje og med det tilfredsstilt kravet.

Så hva er jeg?
Selv mener jeg en sosial entreprenør, andre kun en snill gammel dame.