Det har gått litt over ett år, og det har kommet mer enn 200 henvendelser til frisklivssentralen. Noen ønsker hjelp til å finne en aktivitet i nærmiljøet, andre ønsker tett oppfølging for å kunne gjøre større endringer i livet.Jorunn Lamson FLS

Jeg har tidligere tatt opp midler som et tema. Det er ofte midler som begrenser størrelsen på tiltakene vi kan tilby. Men da er det desto viktigere å ha ansatte som er kreative og gode til å samarbeid med andre. Behovet vil også regulere oss. I dag ser vi at det er målgrupper som trenger veiledning når det gjelder livsstil. Vårt mål er at alle skal ta de gode og sunne valgene her i livet. Går det i oppfyllelse, vil det også begrense oss som tjenestested. Hvem vet, kanskje kommer den tiden da folk ikke lenger behøver slik veiledning?

Hvor store skal vi bli?

Ønsket er ikke nødvendigvis å bli så mye større. Det beste hadde vært om folk fant ut av hvordan de kan gjøre livsstilsendringer på egen hånd. Men vi håper at alle som trenger veiledning knyttet til fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse eller endring av andre uvaner, finner frem til sentralen vår. Dersom regjeringen, politikerne og forebyggende enheter gjør et godt forebyggende arbeid, vil det kanskje ikke være behov for slike sentraler i fremtiden.

Det aller beste var om elementer av sentralens innhold ble inkorporert i helsestasjoner, barnehager og skoler. På slike arenaer, som møter hele familien tidlig, bør gode vaner etablere seg. Jeg ser gjerne at mange av de kursene vi holder i frisklivssentralen, kunne vært en del av et helsefag i skolen.

I dag har vi for eksempel Kurs i belastningsmestring (KIB), der det er lange ventelister for å komme med. Det gjelder særlig kvinner, mange mødre, som ønsker å mestre belastninger i hverdagen. I løpet av kurset får de flere aha-opplevelser, og en gjenganger er «hvorfor lærte vi ikke dette på skolen?». Det er et legitimt spørsmål! Hvorfor lærer vi ikke enkle kognitive verktøy i tidlig alder? Hvorfor skal vi gå et helt liv med uvaner før vi skjønner at vi kunne gjort ting annerledes?

Så mitt ønske er ikke nødvendigvis at frisklivssentralen skal bli størst, men at innholdet skal spres til barnehager, skoler og helsestasjoner. Men vi må fange opp dem som har uvaner, for det er aldri for sent å endre seg

Hvorfor skal vi ikke bli størst?

Man ser ofte for seg et luftslott når man starter egen bedrift. Men faktum er at det finnes veldig mye bra der ute, og dersom vi heller kom sammen og samarbeidet på tvers, tror jeg individer som sliter med livsstilen i hverdagen, ville få en lettere vei å gå.
Jeg ønsker at frisklivssentraler i første omgang kan være en katalysator for det som allerede finnes, det vil si bistå grupper og individer i å finne sin plass i nærmiljøet, både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt. Men vi ser at mange trenger et sted å gå til for å ta tak i sin egen situasjon, kartlegge hva de kan endre på, sette seg mål og få veiledning over tid.

Mange deltakere som kommer til oss, har på en eller annen måte havnet utenfor arbeidslivet eller det sosiale nettverket. De helsemessige uvanene er ofte et symptom på dette. Det kan være vanskelig å ta det første steget inn i nettverket igjen. Det er her jeg mener at frisklivssentralen kan være et bindeledd. Vi kan bistå i å sette i gang både kognitive prosesser og fysiske aktiviteter. Livsstilsendringer må skje på flere nivåer og over tid. Det jeg tror er unikt med frisklivssentraler, er at de nettopp bistår på flere nivåer og er tett på og tilgjengelige over lengre tid.

Målet mitt er ikke at vi skal bli størst på det vi gjør, men at vi bistår individer og grupper til å finne en livsstil som kan bli mer permanent, uavhengig av frisklivssentralen. Så lenge det er behov, håper jeg at vi får veilede dem som trenger det. Og foreløpig er det mange.

Det er selvfølgelig ønskelig at vi en gang i fremtiden ikke har behov for frisklivsentraler. Men så lenge vi ikke lærer mer om fysisk og psykisk helse i tidlig alder, tror jeg det alltid vil være noen som har et behov for oss. For det er menneskelig å ha uvaner.