I 2006, da jeg gikk på Gründerskolen i Oslo og på Boston University, var jeg stadig på jakt etter maler for forretningsplaner. I forkurset skrev vi en forretningsplan og da vi var i Boston skrev vi en til. Og det jeg kan si er at de to forretningsplanene var vidt forskjellig. Både i oppsett og innhold.

Senere jobbet jeg i Forskningsparken som saksbehandler og det innebar ofte å jobbe med forretningsplaner. Igjen var det en annerledes mal. Og slik er det gjerne.

Forretningsplanen bør passe til den som skal motta den, og hvis det kun er teamet ditt så gjør den riktig for dere. Hvis det videre er til noen andre, for eksemple Innovasjon Norge, venture eller såkorn, så anbefaler jeg å høre om de har en mal dere kan bruke.Ellers kan du la deg inspirere av disse eksemplene:

Innovasjon Norge: business model canvas

Innovasjon Norge har gått fra å fokusere på forretningsplan til forretningsmodell. Det er spennende, fordi det betyr et forhold til en oppstartsvirsomhet med et er mer realistisk. Mest sannsynlig har du en formening om en forretningsmodell i starten, mens det som er ennå mer sannsynlig er at du kommer til å endre på den når du er i gang. Innovasjon Norge oppfordrer til å bruke verktøyet Business Model Canvas som tar høyde for disse endringene egentlig. Det er ni byggeblokker som endrer seg etterhvert som din virksomhet kommer i kontakt med kunder. Du kan laste den ned direkte fra Osterwalder (som står bak canvasen) her.

Altinn

Altinn har en nyttig side som kan gi deg råd når du skal starte bedrift. De har mange typer dokumenter liggende ute og blant dem mal til forretningsplan. Det beste med denne siden er nok at hvis du faktisk skal starte en bedrift så er det her du finner informasjon om alle de tingene du er pålagt å gjøre/ikke gjøre. Det er mye å holde orden på, og dette er et bra sted å starte. Du finner dokumentmaler på høyreside når du klikker deg inn på de forskjellige områdene.

The Art of the Start

The Art of the Start er en bok skrevet av Guy Kawasaki som er lettlest og har en inspirerende måte å tenke på hva gjelder forretningsplan. Boken ble vi bedt om å lese av vår professor Paul MacManusved Boston University før vi ankom Boston på Gründerskolen. Da jeg leste den var det noe som klang spesielt godt i mine ører som jeg først nå har skjønt hvorfor.

På forsiden av min utgave stod det en anmeldelse som endte med «And, please, read the last chapter first.» Kapittelet heter «The Art of Being a Mensch» og starter som følger:

This chapter explains how to achieve menschood. Mensch is the Yiddish term for a person who is ethical, decent, and admirable. It is the highest form of praise one can receive from the people whose opinions matter.

Alle personer og organisasjoner eksisterer i en større kontekst; samfunnet. Å gjøre noe som lønner seg for organisasjonen din og deg men ikke for resten av samfunnet, er ikke skalerbart, fortsetter kapitellet. Med dette i bakhodet leste jeg resten av boken. Forretningsplanmalen fra denne boken er kjempebra for deg å gjøre sammen med teamet ditt. Det gjør det lett og gir mening særlig hvis virksomhetsideen din gir mening i en større kontekst.

Sosial entreprenøren

Screen shot 2012-01-30 at 11.23.07 PMThe Social Entrepreneur Revolution av Martin Clark har kanskje den enkleste fremgangsmåten til en forretningsplan; The beermat social entrepreneur. I følge Clark er 50 % av sosiale entreprenører personlig involvert i problemstillingene de søker å løse. Derfor foreslår Clark å begynne med å se rundt deg; `Where´s the pain?´og `how does my idea solve your problem?´. Men sett i gang, gjør det, mener han videre, derfor foreslår han at du skriver på det du har (f eks en serviett eller en beer mat) mens du besvarer spørsmålene han bruker. Han har flere forskjellige, men kanskje denne rekken er en lettere måte å begynne på?

  1. It´s wrong that…
  2. It should be like this…
  3. How can I get there?
  4. What are the strengths and weaknesses of the idea?
  5. How could it happen in the real world?
  6. Who do I need to work with me?
  7. Who do I need to persuade and get on my side?
  8. Where will the money and people come from?
  9. What does my project need to look like?
  10. How quickly can I start making a difference?

Det viktigste er til syvende og sist at du bør behandle forretningsplanen som et levende dokument.

Fordi samfunn og teknologi endrer og utvikler seg og det er derfor ditt marked vil gjøre det også.