>På Gründerdagen 21. oktober var vi så heldige at vi fikk tatt en prat med Bjørn Lillekjendlie, daglig leder i Onsagers og min tidligere sjef i Forskningsparken. Vi snakket selvfølgelig om sosialt entreprenørskap.

Bjørn har blant annet vært innovasjonsdirektør i Forskningsparken, og jobbet lenge med entreprenørskap. I tillegg vet han som arbeidsgiver hvor viktig det er for oss med mening i arbeidet vi gjør. På bakgrunn av dette stiller han spørsmålet, er egentlig sosialt entreprenørskap nytt?

Han har jo helt rett, mener nå jeg. Sosialt entreprenørskap er ikke nytt. I hvertfall ikke hvis vi skal ta utgangspunkt i hvem som begynte å bruke ordet «Social Enterprise» som sosialt entreprenørskap ofte kalles på engelsk. Her er et lite utdrag fra vårt første blogginnlegg:

Michael Young, britisk sosiolog, sosial aktivist og politiker, var en ledende forkjemper for det han kalte «social enterprise», som ofte blir brukt i sammenheng med sosialt entreprenørskap og lignende virksomhet fra 50- til 90-tallet. Han grunnla en rekke organisasjoner og virksomheter innen sosialt entreprenørskap.
På 80- og 90-tallet ble det mer utbredt da det ble promotert av Rosabeth Moss Kanter og Bill Drayton, grunnleggerne av Ashoka.org , en av verdens ledende organisasjoner innenfor sosialt entreprenørskap. Deres målsetting er å bidra med utvikling av ideer, støtte personer og bygge infrastruktur.

Det som kanskje minner mer om å være nytt er det Ashoka skriver på sine sider:

We are in the midst of a rare, fundamental structural change in society: citizens and citizen groups are beginning to operate with the same entrepreneurial and competitive skill that has driven business ahead over the last three centuries. People all around the world are no longer sitting passively idle; they are beginning to see that change can happen and that they can make it happen.

Hva syns du? Nytt eller ikke?