Chris Klemmetvold postet et innlegget på bloggen sin etter han holdt et kort foredrag på Impact Coffee om finansiering av bedriften Medarbeiderne. Han forteller en interessant historie om én vei det er mulig å gå fram. For det finnes mange veier! Innlegget kan du lese her i en litt forkortet versjon.


Therese i World Wide Narrative ba meg om å holde et syv minutters innlegg på Impact Coffee 27.05.2015 om hvordan mitt selskap Medarbeiderne har fått finansiering. Syv minutter var ikke nok, så her er blogginnlegget.

Therese gav meg fem spørsmål jeg skulle svare på.

    1. Fortell noe om deg og bedriften din.
    2. Hva slags funding har dere fått?
    3. Hvordan gikk dere fram for å få det?
    4. Hva er fordelene og/eller ulempene ved å få de pengene?
    5. Har du tips til andre som søker funding?
1. Fortell noe om deg og bedriften din.

Medarbeiderne AS (tidligere Panterne) er et ideelt aksjeselskap som gir arbeid til tidligere rusavhengige rett ut fra behandling. Vi tilbyr husstander og bedrifter fast abonnement på henting av glass- og metallemballasje. For arbeidstakerne våre ønsker vi å være et springbrett til et mer ordinært jobbtilbud uten at vi er helt avhengige av NAV-tiltak. For oss handler dette om å gi mennesker tillit og ansvar for egne kunder.

Selskapet ble starta som foreningen Panterne i Trondheim i 2011, og ble senere til et AS i januar 2012.

2. Hva slags funding har dere fått?

Fra jeg fikk idéen i januar 2011 gikk det et år før vi begynte å ta betalt for tjenestene våre og før vi begynte å bruke pengene vi fikk den høsten. Jeg slutta på skolen og levde på stipend for fag jeg allerede hadde tatt. Høsten 2011 hadde jeg noen sidejobber og sparte mye penger på å bo på rommet til Aurora, datteren til en venninne av meg.

Høsten 2011 reiste jeg, Silje og Martin (to tidligere ruusavhengige) på besøk hos alle universitetene fra NTNU i nord via UiO, NmBU, UiA, UiS og UiB for å samle pant nok til å starte AS. Turnéen varte i 10 dager og ble en kjempestor PR-jippo. Vi havna i rubbel og bit av aviser, radio- og TV-sendinger langs strekningen og kan nevne Dagsrevyen, VG-nett, God Morgen Norge og P4 som bare fire av over 30 presseoppslag.

Jeg tror den oppmerksomheten vi fikk rundt turnéen og virksomheten vår viste at vi hadde det pågangsmotet som FERD Sosiale Entreprenører så etter. I møte med FERD skulle jeg og daværende styreleder Mats be om 100 000 til å utvikle det som hadde vært studentoppgaven vår.

Vi regna med alt hadde gått galt da direktør Katinka Greve Leiner stoppet oss halvveis i presentasjonen av prosjektet. Hun sa at vi skulle få 300 000 kroner etter en milepælsplan, at vi selv skulle sette opp forslag til de utløsende målene og at vi skulle komme tilbake litt senere og fortelle hvor mange rusavhengige vi kunne hjelpe hvis vi fikk to millioner kroner.

Jeg er ganske sikker på at midlene og anerkjennelsen fra FERD sosiale entreprenører gjorde det lettere for de som bestemmer over Tilskudd til Sosialt entreprenørskap hos Arbeids- og velferdsdirektoratet å si ja til søknaden våre. Vi fikk 300 000 der også, og fra våren 2012 kunne jeg ta ut en svært beskjeden lønn.

Høsten 2012 havna jeg i en vanskelig situasjon da en Panter (tidligere rusavhengig) fikk ordinær jobb og den andre hadde en såkalt «helgesprekk». Jeg maktet ikke å betjene de 180 kundene fordelt på elleve ruter (dvs. elleve kvelder i måneden) samtidig som jeg skulle skaffe finansiering til 2013, skaffe nye arbeidstakere (dvs. slå inn dørene bak skeptiske portvoktere i rusbehandlingsinstitusjonene), bygge bedre tralle, lage bedre CRM-system, føre bilag, skrive rapporter og alt det andre en gründer må gjøre. Vi rakk aldri å be om de siste 100 000 fra FERD, så det ble med de 200 000 første. Like greit den gangen.

Jeg gikk i svart, ble sykemeldt i to uker og måtte be styret om å legge ned driften av selskapet, og betale alle regningene våre. Jeg skrev et brev til alle kundene våre med lenke til et skjema hvor de kunne få tilbake pengene de hadde betalt i forskudd for tjenesten inn i 2013. Jeg fikk en masse e-post tilbake av typen «Bruk pengene på noe bra». Det utgjorde til sammen 40 000 kroner som ble stående på et dødt selskaps konto.

Våren 2013 holdt jeg et foredrag om alt som gikk galt i Trondheim. Long story short, Jørgen Veiby syntes ikke det var bra nok at jeg la ned, så han tok kontakt med meg og overbeviste meg om at vi skulle starte selskapet på nytt i Oslo og gjøre det riktig som vi gjorde feil i Trondheim.

Panterne ble til Medarbeiderne – mer fokus på arbeid, mindre på pant
Et team ble etablert høsten 2013 og begynte et langsiktig arbeid med å først bli enige om hva vi skulle gjøre og så gjøre det. I mars 2014 solgte vi våre første abonnementer på Nordstrand samtidig som vi begynte å søke midler igjen.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap var den store gullpotten vi sikta på, men vi har søkt på midler fra hvertfall 16 forskjellige aktører. Vi jobba hardt og omstendig spesielt med søknaden til NAV og fikk 680 000 til praktisk disposisjon i 2015 (regnskapsteknisk ser det litt annerledes ut). I tillegg fikk vi tilslag på en søknad til Helle Bennets Almennyttige fond om 100 000 kroner.

Vi kommer til å søke mer midler både for 2015 og 2016 i løpet av sommeren og høsten. I år regner vi med å ha en omsetning på 1,23 milloner kroner hvorav 352 000 er salg og 880 609 er tilskudd. I 2015 går vi for 600 000 i tilskudd og 1,2 millioner i salg og i 2017 har vi planlagt en omsetning på 2,9 millioner uavhengig av tilskudd. You know; hockesytick. Vi får se hvordan det går 🙂

Dette var pengene. Så til den formen for støtte som er minst like viktig. Nettverk, åpne dører, kompetanse og krav.

Vi har fått utrolig mye goodwill og hjelp underveis. Har fått gaver og ting, en printer her, utstyr der, vi har fått en bil, uniformer, hjelp med budsjettering og forretningsplan, gode råd om rusbehandling, bildekor, gratis salgsarbeid og kundetilfredshetsundersøkelse, hotellfrokost for Medarbeiderne, konferanser og kurs, lagerplass, styremedlemmer som har stilt tida si til disposisjon og så videre.

Dette har vært like mye verdt som pengene. Det som er verdt mest er når folk kan noe vi ikke kan og hjelper oss med det på en skikkelig måte. Noen tror det er fint om de gjør en halvgod jobb for oss fordi de gjør det gratis, men slike folk har vi ikke tid til å jobbe med. Da må vi heller skaffe pengene og kjøpe tjenesten.

Jeg glemmer aldri da Heidi Wang i Noen AS skrev 100 000 på en serviett og ba meg samle pant som innskudd i aksjeselskap eller da Andreas Faaness kalte meg inn på direktørkontoret på Hotell Bakeriet og spurte hvordan han kunne hjelpe meg. Jeg ba om kontor, frokost, kompetanseheving og at han skulle sitte i Panternes styre.

Nå sitter det nye flinke folk i Medarbeidernes styre i Elisabeth Oven som jobber i Steria, Trond Sørensen som er direktør i Franzefoss, Cathrine Skar fra SoCentral, Elizabeth Kloster som jobber i Kirkens Bymisjon og Ulla Lidén fra Oslo produksjon og tjenester. Stina Låstad (også SoCentral) har fulgt selskapet lojalt som styreleder helt fra vi starta AS i Trondheim og eier nå halve selskapet. Ragnhild Mjønner leder selskapet i det daglige. Dritflink. Intet mindre.

team_medarbeiderne

3. Hvordan gikk dere fram for å få funding?

Det første er at vi var synlige. Vi deltok på relevante konferanser og seminarer både for å lære og for å fortelle om hva vi ville gjøre. Panteturnéen var viktig, men enda viktigere var det nok at vi hadde en fungerende prototype fra april 2011. Vi hadde en tjeneste som var oppe og gikk og kunder som var villige til å betale for den. Det er bevis. Folk liker bevis. Kombinerer du bevis med ekte engasjement i personlige møter har du en veldig sterk sak.

4. Hva er fordelene og/eller ulempene ved å få de pengene?

Litt flåsete kan en si at det aldri er en ulempe å få penger, men det følger alltid noe med. Krav om rapportering er det vanligste, men dette er egentlig ikke en ulempe.

NAV krever at man må ha revisor som selvfølgelig er en utgift, men det gir også en trygghet for at man gjør ting riktig. En revisor stiller gode kritiske spørsmål til både regnskap og drift, så det er nyttig om enn litt dyrt.

Der FERD kommer fra en investeringskultur som hele tida har en finger på roret og stiller spørsmål ved enhver korsvei er NAV fra en tilskuddsverden hvor man er vant med å dele ut penger uten å helt vite hva man får for det. Det er dårlig bruk av skattepenger fordi det gjør at de som får pengene ikke nødvendigvis er like skjerpa. Vi ønsker å bli stilt krav til, ønsker å måtte forklare hvorfor vi svinger og gjør endringer.

Med fare for å kaste stein i glasshus og bite hånda som forer meg; Tilskudd til sosialt entreprenørskap bør ikke sees på som en alminnelig negativ post på statsbudsjettet, men som investeringer som må forvaltes. De bør også måle hva man får til for å se på om de kunne gjort det enda bedre.

Det jeg personlig savner akkurat nå er noen (ut over vårt eget styre, regnskapsfører og revisor) som følger med oss, holder oss i øra og stiller krav til oss men samtidig åpner dører for oss og gir oss det vi trenger av nettverk, juridisk, økonomisk og forretningsmessig bistand. Har du solid styreerfaring og vil leke med oss, ta kontakt!

NAV krever at man er «ideelt AS» (jeg skrev opprinnelig den wikipedia-artikkelen) og at man er registrert i frivillighetsregisteret. Det med frivillighetsregisteret forstår jeg ikke helt, men det er jo en enkel sak og vi har uansett frivillige så det er grei skuring. Det med ideelt AS synes jeg er fint, og det må snakkes mer om. Alle vet at en AS-eier når som helst kan endre fra ideelt til kommersielt AS, men jeg tror man får trøbbel med revisor og riksrevisjon hvis en prøver å ta NAVs tilskudd i utbytte.

Ideelt AS er uansett et greit krav og en grei hacking/provisorisk løsning på organisasjonsformproblemet. Jeg oppfordrer alle sosialentreprenører til å organisere seg som ideelt AS og skriver om dette her. Det gir eieren full kontroll over selskapet (i motsetning til en forening som eies av medlemmene og en stiftelse som eiere seg selv og hvor avtroppende styre velger påtroppende styre) og gir blant annet skattefordeler (Medarbeiderne skatter ikke av overskudd og har høyere MVA-grense enn ordinære aksjeselskap).

Enkelte fond og tilskuddsordninger gir bare til foreninger og stiftelser, men det er bare fordi de ikke ennå har forstått potensialet i sosialt entreprenørskap. Det går seg til. Helle Bennets almennyttige fond skjønte det, og vi tror Scheibler har skjønt det. Det har skjedd mye på fire år.

Vi kommer til å søke om å bli tatt opp i FERD sosiale entreprenørers portefølje igjen når vi er på det nivået vi vil være for å vise oss frem for dem på nytt. Når du har brukt opp 200 000 av noens penger har du lyst til å bevise litt før du ber om mer. Hei Øyvind og Katinka, vi vet dere følger med :p

5. Har du tips til andre som søker funding?

Selg noe først. Vis at noen kan betale for det du gjør.

Deretter må du vise det frem. Snakk med folka du vil ha penger av og få dem til å forstå:

  • at du har engasjement og pågangsmot og virkelig bryr deg om det du vil oppnå, du har en klart definert målgruppe og ett prosjekt du søker oppstartsfinansiering av
  • at du har et konkret produkt eller tjeneste som noen vil kjøpe, men som du trenger penger for å utvikle/produsere/markedsføre
  • at du har konkrete målsettinger du jobber mot
  • at du har det som trengs for å få det til, eller akter å skaffe deg det (det er helt greit å ikke kunne alt selv)
  • hvordan akkurat de pengene du ber om gjør at du kan kjøpe/leie/lønne det/den som gjør at du kan bli bærekraftig
  • Kommuniser ekstremt presist hva du vil gjøre, med hvem, hvorfor og hvordan. Dette er en evig øvelse. Ikke flaffblabblabb. Det er så utrolig mange som ikke klarer å kommunisere presist hva de holder på med. Hvis du er en sånn, be om profesjonell hjelp til å spisse budskapet ditt. Spør gjerne meg 🙂

    Lenker:

  • Vi søker tidligere rusavhengige som ønsker å jobbe med salg
  • Ragnhild Mjønner blir daglig leder
  • Klyngeskrevet liste over tilskuddsordninger
  • Altinns gigantiske oversikt over tilskuddsordninger