I begynnelsen var ikke målbarhet og resultatorientering noe som stod på tapetet. Det var enkelt og greit overlevelse, noen ganger fra dag til dag. Men etter at «learning by failing» var godt innarbeidet, begynte vi faktisk å se konturene av en organisasjon som virkelig ville og vil utgjøre en forskjell. Mestringskursene våre som startet i 2010, ble den saftigste rosinen i pølsedriften vår. Kurset var det første vi kunne begynne å måle ved evaluering. Evaluering og målbarhet både i forhold til innhold, antall deltakere, hvor de var fra og lignende ble flittig brukt. Vi fikk en god pekepinn på hvordan vi lå an, hva som fungerte bra, etterspørsel og hva som kunne endres på.

Mer enn det vi ser

Som frivillig organisasjon så er det en utrolig kjip, men viktig byråkratisk ting som må gjøres. Det er å dokumentere antall frivillige timer som legges ned for å få foreningen til å gå rundt. Dessverre er det praktisk talt umulig å få med alt det flotte og gode de frivillige gjør rundt om i landet. Mange glemmer selv hvor mange timer som faktisk går med, fort gjort å tenke at det er kun arrangementet som er målbart. Men det er også forarbeid og etterarbeid som skal verdsettes.

marthe_lokkenSom daglig leder i Bipolarforeningen handler det ikke bare bare for meg å innhente statistikk, målbarhet og antall frivillige timer. Det handler også om rapporteringer til tilskuddsordninger og søknader. Men mest av alt handler det om og anerkjenne og vise alle frivillige at jobben som gjøres er uvurderlig. Ikke bare for Bipolarforeningen, men spesielt for samfunnet.

Vanskelig å vise

Altfor ofte får vi ikke vist eller målt hvor mye arbeid som legges ned, og hvor mange vi når. Selv med all verden registreringer både manuelt og elektronisk. Andre ting som er utfordrende og som kan oppleves frustrerende er at selv om vi har suksess her og nå på arrangementer, kursing, likepersonsaktivteter osv. så klarer vi ikke å gjøre rede for langtidseffekten. En av grunnene er at vi ikke har vært lenge nok i drift, år 2013 var vårt år 0.

Vi som jobber med dette hver dag, fylkeskontakter, ressurstemadeltakere, deltakere på kurs og aktiviteter, fagperson, pårørende er overbevist om både effekt og målbarhet av Bipolarforeningen. En ting er sikkert vi vil bare bli større og større, med en målbar medlemsvekst på 52,3 % i fjoråret levner det liten tvil. Vi er fremdeles under 600 medlemmer som er lite i den store sammenheng, men for oss er hver enkelt medlem det viktigste målet vi har. Den lille foreningen med det store hjertet holder fremdeles mål.

Jeg avslutter med en salutt til alle som bidrar med stort og smått slik at vi faktisk har noe å måle!

Ønsker du å vite mer om å bli frivillig?

Som frivillig bruker du deler av fritiden din til ulike oppgaver i samarbeid med Bipolarforeningen og andre frivillige som til felles har at de enten er berørt av bipolar lidelse eller har et engasjement for foreningens samfunnspolitiske arbeid. Vi trenger deg som har noen ledige timer av og til og som ønsker å gjøre en innsats når du selv har mulighet. Dette kan for eksempel være å holde stand, skrive noe til nettsiden, hjelpe til på lokale temakvelder, være fylkeskontakt med mer.

Trykk her for å lese mer om å være frivillig i Bipolarforeningen.