Fra konsept til handling


1. Ha et nettverk av nøkkelpersoner og ildsjeler.

2. Få en oversikt over hvem som brenner for hva.

3. Bruk nettverket og de gode ideene, og tør å tenke nytt.

4. Skaff penger til å gjennomføre.

5. Ha et felles mål, og drøft ulike strategier.

SAMFUNNSVITER 2

Hva var ideen?

Ideen om frisklivssentral er det andre ildsjeler som står for. Min oppgave er å løfte de gode ideene og dem som brenner for konseptet folkehelse. En frisklivssentral er en arena for gode folkehelsetiltak. Vi har fortsatt et stykke å gå før vi ser på sosial- og helsearbeiderens oppgaver som de samme. Mennesket står faktisk i sentrum. Men det er få som tilbyr «holistiske» konsepter som tilfredsstiller de målgruppene som trenger det mest. Det er fortsatt stor forskjell på en fysioterapeut, en barnevernspedagog og en lærer. Vi snakker ikke samme språk. Men vi har som oftest det samme overordna målet: Vi vil at individet skal ha best mulig livskvalitet. Jeg mener at tiden er moden for nye modeller i helseverdenen. Det er ikke ukjent at mange faller mellom to stoler. Det er mange som ikke passer inn i dagens system. Og ofte må det andre ildsjeler til for at de skal bli hørt. Slik blomstrer nye ideer.

For meg er en ildsjel drivkraften for dem som alene ikke klarer å utrette en viktig oppgave. Vi i kommunen er altfor opptatt av «hva som er i vårt mandat». Vi er derfor også årsaken til at individer føler seg som kasteballer mellom instanser.

Ideen var å skape en arena som kan vise til gode eksempler på samhandling, og sette på dagsordenen de temaene som ikke har et tilstrekkelig tilbud i dag. Oppskriften ble ikke fulgt kronologisk. Oftest skjer mange av stegene parallelt.

I) Som ny i bydelen var første oppgave å skape et nettverk.

Jeg tenker at alle ansatte har en viktig funksjon, men ikke alle er skapt for å samarbeide! Det har derfor vært viktig å se hvem som har potensialet til å bidra i et samarbeid, og ikke minst hvem som ønsker å nå de samme målene, men som også har evnen til å tenke fleksibelt og løsningsorientert. Her er det stor forskjell på arbeidsmennesket. Og du bør alltid spørre deg selv om du bidrar til positiv endring, eller om du stagnerer? Jeg tror at «bottom up»-tilnærmingen har mer sjel og får bedre ringvirkning i hele organisasjonen. De som utfører tjenestene, vet som regel best hva status er, og en god organisasjon lytter til det. Du finner fort ut av hvem det er som bidrar, og hvem det er som verner om sitt eget.

II) Det neste steget er å finne ut av hvem som brenner for hva.

Det er vanskelig å få en god oversikt over hvor skoen trykker mest. I Oslo kommune er det i dag vanskelig å oppnå godt statistisk grunnlag på bydelsnivå. Ofte er det den som skriker høyest som får mest. Og det er som regel den personen som best klarer å beskrive problemområdet fra sitt ståsted. Demokrati (noe jeg er for) og politikere er et godt eksempel på det. Det å løfte et helt område, la oss si en utsatt målgruppe, krever innsats fra hele organisasjonen. Da er det viktig å skape en felles forståelse for at målene er noe vi vil jobbe mot i fellesskap. I en organisasjon som kommunen er det viktig at ledelsen og de som skal utføre tjenesten, er innforstått med hvilke mål man ønsker å oppnå. I tillegg bør involverte forstå at flere veier kan føre til Rom. Regelmessige møter og fora hadde vært ideelt, men nesten ingen har tid i dag. I vår bydel kartla vi behovene blant kommunale tjenestesteder, hvor vi ba om tilbakemeldinger på hvilke folkehelsetiltak som finnes, og hva det fortsatt er behov for. Vi fikk da et bilde hvor skoen trykket mest i dag.

III) Ingen liker at andre tråkker inn på deres territorium, stjeler deres ideer og gjør din jobb. Men vi må lære å bli rausere!

Tørre å bruke andres gode ideer, invitere inn ildsjeler og tenke nytt sammen. Det finnes 15 bydeler i Oslo. Grunnen til at det nå er opprettet en frisklivssentral, med flere nye tiltak er takket være flere ildsjeler både på tvers av bydelene og innad i bydelen. Mitt nye bidrag til frisklivskonseptet er at jeg turte å søke på en 100 % psykologstilling – fordi jeg etter kartleggingen så at helseverdenen fortsatt må jobbe med å forene psykisk og fysisk helse.

IV) Føringer fra politikere er én sak, men den praktiske utførelsen er umulig dersom det ikke er penger til det.

Neste skritt er å skrive en prosjektskisse. Der står budsjettet sentralt, og ikke minst hva forholdet kostnad-effekt vil være. For å skaffe penger må felles mål brytes ned til:

– Hvem er målgruppen?
– Hva skal vi oppnå?
– Hvordan oppnår vi dette?
– Hvem skal utføre det?
– Hvor skal dette utføres?
– Hva koster det?
– Hvilken effekt vil det ha?

Får man penger servert på et fat? Nei. Krever det mye å få penger til å kunne gjennomføre? Ja. Problemet er at politikere og ledere vil så mye. Og vilje er bra. Men deres vilje krever kreativitet blant dem som skal omsette teori i praksis.

I dag er mye prosjektstyrt i Oslo. Det vil si at du søker på penger til å starte et prosjekt som skal vise en effekt. Utallige søknader blir avslått. Dersom du blir bevilget midler, gis ofte disse midlene for ett år av gangen. Det vil si at vi må bruke enormt mye tid på å søke og rapportere på disse prosjektmidlene.

Vi har fått midler fra både helsedirektoratet og fylkesmannen. Uten denne støtten hadde vi ikke opprettet en frisklivssentral. Midlene satte i gang hele prosjektet.

V) Det er vanskelig å få kabalen til å gå opp. Med midler kan man lettere skape en arena hvor man kan enes om felles mål, og drøfte ulike strategier.

Dette er vanskelig når vi ikke vet hvor mye midler en har til rådighet i et prosjekt. Men jeg tror denne usikkerheten gjør oss mer kreative. Det er viktig å tørre å søke på midler til gode idéer. Når du får gjennomslag for disse idéene blir ofte samhandlingen lettere. I vår bydel var blant annet lokaler en stor utfordring. Og vi trodde at det ikke var muligheter for å opprette et nytt tjenestested. Da midlene ble bevilget, satte det ledelsen i sving, og jeg ble midlertidig lånt ut til en ny enhet som prosjektleder for oppstarten av frisklivssentralen. Lokalene dukket plutselig opp. Og vi kunne begynne å drøfte ulike strategier på hvordan vi skulle gå frem. Min nærmeste leder hadde sosialfaglig bakgrunn, og det førte til mange diskusjoner som jeg har lært mye av. I etterkant ser jeg at en omplassering kan føre til nye, interessante ideer. Det er ikke så dumt å komme fra en medisinskfaglig bakgrunn og tenke mer sosialfaglig når en skal utvikle nye samarbeidsformer og tiltak.

Min inspirasjon til å tenke nytt kom fra andre ildsjeler. Alt de skaper har en overføringsverdi. Det er mangel på kreativitet og raushet som bremser samhandling.