Det er kvinnedagen, 8. mars, og jeg tenker på hvordan jeg har kommet her jeg er. Jeg er entreprenør. Jeg driver et selskap sammen med Therese Byhring. Vi har holdt på siden januar 2012. Vi har hatt mye motgang og en del medgang. Vi har jobbet på, og vi har sett resultater, men tro meg, vi har jobbet hardt. Da har det mye å si hva som venter deg når du kommer hjem.

Kvinner og entreprenørskap

For et par år tilbake var moren min Jorid Grimeland en av de som evaluerte oppgaver på en europeisk konferanse innenfor folkehelse, tror jeg, og hennes tema var kvinner og entreprenørskap. Det var spesielt én oppgave hun var interessert i.

Merete, det er en oppgave her som handler om kvinner som starter egne virksomheter som forteller noe om hvor bra det går med de basert på støtten de får i hjemmet. Det går best med de som får full støtte hjemmefra konkluderer den med, sa moren min.

tomerikstower_meretegrimeland

Tom Erik og jeg (våren 2011). Litt tullete humør på 30-årsdagen til Tom Erik.

Min viktigste investor

August 2009 ble Tom Erik Støwer og jeg et par. Mitt første foretak ble etablert høsten 2010. Jeg hadde studert entreprenørskap og innovasjon på to universiteter og én høgskole, men likevel kunne ingenting forberede meg på hvor vanskelig det ville være å f eks jobbe med salg. For hvordan gjør man egentlig det i praksis? Eller finne ut hvilke ord vi burde bruke når vi møtte potensielle kunder. Brukermedvirkning eller co-creation? Eller i det hele tatt å forstå behovet noen har i en forretningssammenheng. Èn ting er å lære om det på strategisk nivå, men en helt annen ting å gjøre det om til praksis i en arbeidshverdag.

Da hjalp det masse å komme hjem til Tom Erik og snakke med han om hva som skjedde. Ennå mer hjalp det at han var tålmodig og lot meg gå den tøffe veien mens han selv gikk til en fast stilling som ble hovedinntekten til oss to. Det tar nemlig mye tid å komme til en økonomisk bærekraftig virksomhet. Og for å leve så må vi ha penger. Så det må komme før eller siden.

Da moren min fortalte meg om studien oppgaven var basert på, så tenkte jeg på Tom Erik. For meg så var det helt sant. Tom Erik har vært min viktigste investor hele veien. Han har støttet meg med tankekraft, sparring, emosjonelt og økonomisk. Han har sagt «Jeg skjønner at du vil drive din egen virksomhet.» Ved alle avgjørelser i livet vårt så spiller også det en rolle for oss.

Familien støtter meg

Resten av familien min har også støttet meg hele veien. Moren min, såklart, har hele tiden gitt meg støtte og gitt meg forståelse da jeg har trengt det. Broren min, Martin Grimeland, har hele tiden vært en kjempeviktig støttespiller som jeg har kunnet diskutere med og få råd av. Snakke med om de vanskelige tingene rundt det å være entreprenør, og sosial entreprenør som jeg også er på en måte. Det samme gjelder søsteren min, Lill Monika Limyr-Grimeland. Å se ting fra andre perspektiver og være samtalepartner når det er tøft har vært viktigst av alt.

Aldri har noen av disse menneskene sagt til meg:

Burde du ikke få deg en ordentlig jobb?

Støtte fra starten av

Så ja, støtte fra de nærmeste, fra partner, fra familie, det er den viktigste støtten jeg kan ha. Som gjør det mulig for meg å være entreprenør, å velge det som karriere (om du vil) i dagens samfunn. Den støtten har vært avgjørende helt siden starten.

Tusen takk! Dere er best i verden!