Natale Hugvik / Natalesarc landet i Cusco, 3400 moh, og lærte seg hvorfor Coca-te er lovlig i Peru.

 

En times flytur fra Lima til Cusco med utsikt over Andesfjellene tok pusten fra meg. En uavbrutt fjellkjede så langt man kan se. Helt magisk!

Cusco ligger i Huatanaydalen i Andes i det sørlige Peru 3400 moh. Den store høydeforskjellen gjorde meg svimmel og tung til beins. På flyplassen ved ankomsthallen stod det selgere overalt som prøvde å kapre til seg nye kunder og ropte ut – Inka trail, Machu Picchu tickets, Taxi??? Før jeg viste ordet av det var jeg på vei i en overpriset taxitur.

 

Høydesyk i Cusco

Vel fremme på hotellet Cusco Hotel Plaza II fikk jeg servert coca tea også kalt Mate de coca, en urtete som hjelper mot høydesyken. Det tok meg ca. 15 minutter å fylle ut et enkelt lite skjema på hotellet. Det var rett og slett for vanskelig å konsentrere seg, jeg var for svimmel.

Den første kvelden i Cusco gikk til akklimatisering. Ingen raske skritt eller brå bevegelser. Jeg ville ikke risikere å faceplante midt i gatene.

Etter en god natt søvn spaserte jeg spent ut for å oppleve det som en gang var det kulturelle og religiøse sentrum i inkariket. Det var som om å reise tilbake i tid. Gamle små biler overalt, gateselgere, kvinner og barn iført klassisk peruansk antrekk som bar på bittesmå lam med hodepynt.

Jeg er ikke stor fan av suvenirer og gikk fort lei av å se på prikk like butikker fylt med alt mulig laget for hånd, vevde tepper, duker og klær, klær av alpakka-ull, indianer klær og utstyr til backpackerere som skal på inka trail til Machu Picchu. Cusco er ikke akkurat et fashion mekka, men byr på noe sjarmerende likevel. Jeg trivdes best utenfor turistkjernen. En litt mer autentisk opplevelse av byen uten for mye mas.

~

Det er veldig mye fint å se, men byen bærer preg av fattigdom. En kvinnelig gateselger prøvde å selge sølvsmykker. Da jeg takket nei satt hun seg ned og fortalte om fattigdommen i Cusco, mangel på arbeid og hvor vanskelig hun og familien hadde det. Jeg lyttet og viste mine sympati. Det var ikke min sympati hun ville ha, det var penger til å brødfø familien på fire. Hver dag møtte jeg på folk med den samme historien. Jeg hadde lyst til å hjelpe alle sammen.

Mens mødrene jobber er barna godt pakket inn i en vevd duk på ryggen. Nesten alle i Cusco har med barna på jobben. Disse menneskene jobber hardt og har ikke et velferdssystem å falle tilbake på. Det er enda godt at turistene strømmer til og bidrar litt økonomisk.

 

Segway-politi og amerikanske hipstere

I gatekryssene står det autoritære kvinnelige politibetjenter som dirigerer trafikken med fløyter. På avstand høres det ut som et hissig fløyteorkester. En ekstra overraskelse var det å se en betjent komme kjørende på en Segway. En voldsom kontrast til miljøet rundt.

Det er restauranter og kafeer overalt. Jeg kan anbefale Jack’s Cafe Bar. Her serveres det veldig god frokost, lunsj og middag. I tillegg er betjeningen veldig hyggelig. Mr. Soup i Calle Plateros gate serverer de supper med oppskrifter fra hele verden. Og Papachòs ved Plaza de Armaz. Profilen er amerikansk og rock inspirert, stedet gir litt hipster vibber. Til hvert måltid har jeg bedt servitøren om å overraske meg, det har funket hver gang.

 

Machu Picchu

På reisen min så langt har jeg måtte stole på helt ukjente folk i ulike situasjoner. Det har vært litt skummelt, men har gått overraskende fint.

En hyggelig mann ved navnet Jaime på det lokale reisebyrået hjalp meg med å arrangere en tur-retur reise til Machu Picchu. Inngangsbilletten hadde jeg ordnet med på forhånd, men logistikken for å komme meg fra A til Å var jeg ikke kjent med.

Reiseplanen for Machu Picchu til en pris av 604 Peruansk nuevo sol = 1557 NOK;

  • 02:30 Avreise fra hotellet med buss til togstasjonen i Ollanta.
  • 04:00 Perurail fra Ollanta til Aguas Caliente.
  • 06:30 Ankomst ved Aguas Caliente. Buss opp til Machu Pochu og møte guiden Pedro.
  • 07:00 til 09:30 Guidet tur inne på Machu Picchu.
  • 10:00 Gå til toppen av Wayanpicchu.
  • 14:00 Ta buss ned til Aguas Calient.
  • 14:30 Lunsj.
  • 15:52 Tog til Ollanta.
  • 18:30 Buss fra Ollanta til Cusco.
  • 20:30 Tilbake på hotellet i Cusco.

En ganske intens og lang reiseplan…

Forventningene kokte på vei opp med bussen til «det gamle fjellet» Machu Picchu. En bratt humpete vei i 20 min satte sving på systemet. Ut av vindu mellom trærne dukket det majestetiske landskapet frem. Ved inngangspartiet stod alle turistene linet opp, store og små. Alle like spente. Guiden Pedro var ikke til å se. Det viste seg at min guidet tur startet kl 09:35. Avik fra reiseplanen. Jeg hadde ingen planer om å vente så lenge og marsjerte rett inn. Her var det ingen tid å miste, jeg skulle bestige Wayanpicchu, den høyeste toppen kl 10.00!


Tiden inne på Machu Picchu gikk med til å studere landskapet, arkitekturen og gå opp til toppen av fjellet. Ryggsekken på 6 kilo var full av klær og drikke, den vekten kunne jeg vært foruten. Etter 50 minutter klatring stod jeg svett, stolt og overlykkelig på toppen av Wayanpicchu. Trappen opp var av tilhugd løse steiner tilpasset landskapet, bratt og smal. Jeg forstår ikke at jeg turte å gjennomføre turen. På toppen kunne jeg se ned på de vell bevarte ruinene av Machu Picchu, som på 1400-tallet var opprinnelig en «ferieby» for de øvre klasser i lokalsamfunnet. Omlag 750 mennesker bodde i byen på det meste. For en opplevelse! Utsikten og atmosfæren på Machu Pocchu er helt fantastisk.

~

Jeg har kost meg masse i Cusco, nå nærmer det seg avreise til Amasonas. Jeg er veldig spent og litt redd. Hvordan skal dette gå? Amasonas here I come.