I sommer kommer vi til å reposte bloggen til studentene på Sosialt entreprenørskap ved UIO som for tiden oppholder seg i Cape Town. Her snakker de om sine erfaringer ved bedriftene de har blitt plassert ut i, og livet i Cape Town forøvrig. Følg også programmet til Sosialt entreprenørskap på Facebook. Tredje innlegg er skrevet av Kristine Flaatten.

Sosialt entreprenørskap i cape town
På vegne av oss alle vil jeg beklage relativt få oppdateringer på denne bloggen så langt. Det skyldes en kombinasjon av at de fleste har særdeles dårlig internett-tilgang, lange dager med jobb og skole, men mest av alt mye moro man rett og slett ikke kan gå glipp av. Bloggen har derfor blitt litt nedprioritert i startfasen. For de som måtte være bekymret for hvordan vi har det her nede, så kan dere tenke som så at intet nytt som regel betyr godt nytt (altså at vi koser oss gløgg). Men her kommer i hvert fall et rykende ferskt innlegg, så god lesing!

Første måned forbi

Kalenderen viser i dag tirsdag 7. juli, noe som betyr at den første av i alt tre måneder som ”Capetownians” allerede er overstått. På den ene siden har de første ukene gått utrolig fort og det er som om det var i går at jeg satte mine ben på det afrikanske kontinentet for første gang. Hver fredag når vi alle treffes på GSB (skolen vi går på), er vi alle like forundret over at det allerede er helg igjen. Samtidig føles det som om at jeg har vært her i en liten evighet. Så mye har skjedd på disse fire ukene, så mange nye opplevelser og inntrykk som må fordøyes, sammenliknet med hvilken som helst vanlig (og stort sett ganske forutsigbar) måned hjemme. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på at vi faktisk jo befinner oss på den andre siden av kloden.

 

Waterfront, Cape Town

Jeg tenkte å vie dette blogginnlegget til å fortelle litt om hva som (for undertegnede, vel å merke) har utmerket seg som det som er mest annerledes ved Sør-Afrika.

Kontraster

Det tok ikke lang tid før jeg merket at jeg befant meg i et land ganske så forskjellig fra Norge – lukten, luften, menneskene, bilene og omgivelsene rundt var ganske så annerledes enn alle steder jeg har besøkt før. Det gjorde at jeg følte meg lenger unna hjemme hva jeg har gjort når jeg har bodd i utlandet tidligere. Cape Town er likevel en by med store kontraster. Det er tydelig at apartheid fremdeles preger både bosettingsmønsteret og hvordan folk ser på hverandre. Noen deler av sentrum, som havneområdet ved Waterfront, er svært fasjonable og turistvennlige, og minner på mange måter mye om en hvilken som helst europeisk by. Her er det forholdsvis få innslag av svarte mennesker. Men det finnes også bydeler og forsteder der det går lenge mellom hver turist, og ofte også mellom hver hvite person man møter på. Utenfor selve byen, ligger det ulike ”townships” som er store slumområder der de aller fattigste bor.

Townshipen Khayelitsha

Mange av dem bor i ”shacks” (blikkskur). Det er særlig når jeg ser slike steder at jeg føler meg langt unna Norge og Europa. Og det er rart å se når man vet om hvor annerledes det er inne i Cape Town sentrum. På grunn av internshipet mitt her, har jeg allerede til nå hatt to turer til townshipen Khayelitsha og sett denne mer på nært hold og også møtt mange mennesker som bor der. Jeg er glad at jeg ved å bo og jobbe i Cape Town disse månedene får opplevd hele spekteret av Cape Town, ikke bare glansbildet som man gjerne gjør dersom man ”bare” er her for å feriere.

Sikkerhet

Vi var alle klar over før vi kom hit at Sør-Afrika er et land med høy kriminalitet og at vi derfor måtte tenke mer på sikkerhet enn hva vi trenger å gjøre i Norge. Men at det var så ekstremt som det har vist seg å være, tror jeg de aller fleste av oss ble litt overrasket over. Så lenge det er dagslys og hvert fall så lenge man oppholder seg i folksomme strøk, sies det at det ikke er noe særlig problematisk å ferdes rundt omkring på egenhånd. Men man bør selvsagt unngå å vifte med mobilen eller kontanter, eller se ut som en lost turist. Vi har blitt fortalt at dersom vi ikke vet helt hvor vi skal, må vi bare late som om vi vet det. Men etter at det har blitt mørkt er det annerledes. Da kan vi ikke gå ute alene. Hvis vi skal gå ut om kvelden, må vi være flere sammen, helst bør vi være i en større gruppe. Det gjelder særlig hvis vi går i mer ”øde” gater med mindre restauranter og dermed også mindre andre folk. Derfor er det fint at vi bor såpass mange sammen, slik at vi stort sett alltid har noen å gå ut sammen med også etter at det blir mørkt. Hvis ikke ville jeg nok følt meg enda mer innestengt her enn jeg gjør. Likevel er det merkelig, og tidvis nokså frustrerende, at man ikke har den friheten til å for eksempel ta seg en joggetur eller stikke på butikken alene på kvelden. Ettersom de fleste av oss er på jobb til rundt fire, fem, og det blir mørkt allerede i sekstiden, så tilsvarer det altså mesteparten av fritiden vi har i hverdagen. Det tror jeg faktisk blir det beste ved å komme hjem igjen, at man kan stikke ut hvor man vil, når man vil.

 

Å skille seg ut

Når jeg beveger meg utenfor de mest sentrale områdene av Cape Town, så skiller jeg meg ofte ut ved å være hvit. Det gjør at man av og til får mer oppmerksomhet og at folk ser på deg med et ansikt som sier ”hva gjør du her?”. Da føler man seg ganske hvit. Det er en følelse jeg ikke har kjent på før. Mange steder, for eksempel i forstaden Observatory der jeg bor sammen med syv av de andre sosent’erne, bor det en blanding av fargede og hvite. Men fordi det stort sett er fargede ute i gatene, så man får inntrykk av at det ikke bor andre hvite her. Hver dag tar jeg en slags taxi-van til og fra jobb, et veldig vanlig (og billig) transportmiddel i CT, pleier jeg som regel å være den eneste hvite passasjeren. De aller fleste blant den hvite delen av befolkningen benytter nemlig kun bil som fremkomstmiddel. Dermed virker det som om det er en skjevere fordeling mellom svarte og hvite her vi bor enn det faktisk er. For eksempel tar samtlige av mine kollegaer bil til jobb. Ofte blir folk litt overrasket når vi forteller at vi benytter oss av disse taxiene. Jeg tror mange tror at det er skumlere og mer utrygt enn det faktisk er. Det er litt trist at det fremdeles er så store skiller mellom den svarte og den hvite delen av befolkningen den dag i dag.

 

Kaldt inne

Mens dere der hjemme har norsk høysommer, opplever vi for tiden sørafrikansk vinter. Det høres kanskje rart ut med vinter i juli, men ettersom Sør-Afrika er plassert på den sydlige halvkule, er årstidene omvendt her i forhold til i Norge. Likevel har været har stort sett vært med oss så langt, så å si hele tiden frem til nå har det vært sol, og temperaturen har ligget tilsvarende en middelmådig norsk sommer, altså rundt 15 grader. Men det er sola som varmer, i skyggen og om natta er det kaldere. Aller kaldest er det innendørs. Så mens det er ganske så levelig utendørs, så fryser vi ofte skikkelig hjemme og pakker oss inn med ulltøy, tøfler og de tykkeste plaggene vi fikk plass til i kofferten. Også om natta ligger jeg noen ganger og fryser, for dundyner er jo selvsagt heller ikke noe vi har her i huset. Det har resultert i at nesten samtlige av oss norske allerede har hatt en runde med forkjølelse. Og at det er kaldt innendørs er på ingen måte noe som er unikt for husene vi bor i. Slik er det innendørs de aller fleste steder, også på jobb og på restauranter. Det virker som om isolasjon og varmeovner er oppfinnelser som ikke har blitt oppdaget i Sør Afrika enda. Og det synes er litt merkelig, ettersom temperaturene vi opplever nå ikke er enestående for akkurat dette året. Vinteren kommer hit år etter år, på samme måte som vinteren kommer til Norge. Selv om sørafrikanerne selv også erkjenner at det er kaldt, så virker det altså ikke som om de har noe behov for å forsøke å løse problemet. Annet enn å ha på seg yttertøyet inne da. Så etter noen dager med mye hutring og frysing, ble jeg pent nødt til å gjøre det samme.

 

Load shedding

Til slutt må jeg bare nevne en merkelig ting vi opplever her i ny og ne, som hvert fall ikke jeg har vært borte i noe sted før, nemlig ”Load Shedding”. Det er planlagte strømbrudd hvor strømmen (og internett) forsvinner i rundt 2-3 timer. Det varierer litt hvor ofte de kommer, noen ganger har vi hatt flere i løpet av en uke, mens andre uker har det ikke vært noen. Årsaken til disse kuttene er at presset på strømkapasiteten er for stort, så det må skrus av i enkelte områder (satser på at det kommer et mer detaljert innlegg om dette fra Erik eller Heidi etter hvert, i mellomtiden kan du jo google det, om du vil ha mer info om hvorfor det er Load Shedding i Sør-Afrika). Det er av og til litt upraktisk, for det skjer som regel på ettermiddagen/kvelden, akkurat når vi kommer hjem fra jobb og er dødssultne. Men man vender seg jo til det.

 

Runder av med et par stemningsbilder fra en soloppgangstur til Devil’s Peak. Slike opplevelser veier opp (og vel så det) for de litt slitsomme sidene ved å bo her.

Posted on

 

Om bloggerne: Vi er 21 studenter for tiden stasjonert i Cape Town, Sør-afrika, som en del av et internship- og utvekslingsprogram gjennom senter for Sosialt Entreprenørskap ved UiO. Vi er alle plassert i forskjellige sosiale bedrifter, hvor vi fungerer som entreprenørskapskonsulenter. En dag i uken tar vi del i undervisning ved Gradute School of Business, University of Cape Town. I ukene som kommer vil vi skrive om vårt opphold i Cape Town og om sosialt entreprenørskap i Sør-afrika.