På onsdag var jeg på besøk på Høgskolen i Oslo og Akershus, og holdt en forelesning om folkehelse og sosialt entreprenørskap for masterstudenter i Folkehelesevitenskap. Vanligvis er det Merete Grimeland som holder disse forelesningene, men nå fikk jeg lov til å ta en gjesteopptreden. Jeg blir alltid glad når jeg får muligheten til å dele min entusiasme for folkehelse og sosialt entreprenørskap, og spesielt kombinasjonen av slike fagbakgrunner med innovasjon og entreprenørskap. Her ligger det et stort potensial, og jeg er veldig spent på å se om det ikke snart er noen flere med min fagbakgrunn som kaster seg ut i det og skaper noe nytt.

Under forelesningen spurte jeg om det var noen som hadde tenkt på, eller kunne tenke seg å starte sin egen folkehelsevirksomhet, og det var ingen som rakk opp hånda. Istedenfor dukket det opp et spørsmål. «Hvor starter man i så fall?» Det er mange måter å starte på, men det er noen ting jeg synes er spesielt viktig.

Delta

Da jeg og Ingrid Fardal startet Folkelig meldte vi oss på et gründerkurs med NAV, der vi bl.a. lærte mer om å definere ideen vår. Vi møtte også på Jørgen Eriksson, som ble vår døråpner inn i entreprenørskapsverden ved at han ville ha oss med på å arrangere Startup Weekend. Og hva er vel en bedre måte å lære seg om entreprenørskap på enn å kaste seg ut i det og arrangere en 54 timers intensiv gründerkonkurranse? Jeg mener ikke at alle

Delta, lær og knytt nettverk overalt er rådet til Kathrine om du skal starte for deg selv. Bildet er tatt under en av hennes workshoper-

Delta, lær og knytt nettverk overalt er rådet til Kathrine om du skal starte for deg selv. Bildet er tatt under en av hennes workshoper.

burde begynne i denne enden, men for å lære seg det man trenger å lære og for å møte folk som kan hjelpe en med å ta ideen sin videre må man i mange tilfeller bare hive seg med på slike aktiviteter. Arrangementer som Startup Weekend er forøvrig en super måte å lære seg om hva som kreves for å starte en bedrift. Her er det verken risiko eller forpliktelser involvert, men høy sannsynlighet for å treffe andre folk som kan hjelpe deg på veien. Jeg tror det er viktig å plassere seg i de situasjonene der en bygger både kunnskap og nettverk, og jeg tror det er viktig å snakke med andre om ideene sine slik at det etterhvert blir tydeligere både for en selv og andre hva man ønsker å oppnå. Kanskje blir det også enklere å se hva man trenger for å få det til. Tilbakemeldingene man får kan man uansett velge om man vil ta med seg videre eller ikke.

Lær

Jeg hadde ikke peiling på å drive en bedrift da vi startet Folkelig, men ofte har jeg lært meg akkurat det jeg trenger når jeg har hatt behov for det, steg for steg. Det er ikke alltid så lett å vite hva som er viktigst å lære seg på et gitt tidspunkt, og man føler kanskje at man må lære seg alt, men det er en prosess i seg selv. Man må lære seg å prioritere tid og fokus, og finne ut hva som haster mest å lære seg.

Vi hadde ikke en konkret ide eller løsning da vi startet Folkelig, men vi visste hva som var problemet vi ville løse, og hva som var målet vårt før løsningen kom. Som folkehelsearbeidere var det folkehelse vi hadde god kunnskap om, men alt annet; markedsføring, økonomi, strategi, ideutvikling og forretningsdrift måtte vi lære oss.

Vi kunne ikke lære oss alt på en gang men vi startet å gå på flere gründerkurs, frokostmøter, seminarer og workshops for å snakke om hva vi ville gjøre, for å få råd og sjekke responsen fra folk som visste mer om dette enn oss. Vi lærte mye om at det var viktig å vite hvem som skulle være kunder, hvilken verdi vi skapte for kundene og hvordan vi kunne selge mest effektivt.

Selv om vi forsto tenkemåten for å lage en forretningsplan, følte vi at det var noe med fokuset som ikke passet oss 100%. Det var noe som manglet. Hva med verdien for målgruppen vår, de som skulle få et triveligere nabolag, med større muligheter for å ta vare på helsen sin? Hvilke samarbeid kunne generere denne effekten? Hvordan skal vi kunne måle den samfunnsverdien vi skaper? Skal suksess bare måles i inntjening? Det var jo målgruppen som var i fokus da vi studerte folkehelsearbeid, ikke hvem som skulle betale for prosjektene. Nå måtte vi tenke litt annerledes.

Vi jobbet mye for å vri litt på tenkemåter og finne modeller der vi kunne skape den sosiale verdien vi var ute etter, og samtidig bruke det vi lærte om forretningsførsel for å ha en lønn som i det minste ga oss tak over hodet og mat på bordet.

Helt klart er det den fine kombinasjonen av folkehelseperspektiv og forretningsperspektiv som gjør at vi kan gjøre det vi gjør i dag.

Nå har vi også oppdaget at det er flere som har samme perspektiv som oss, og vi ser at det er mange løsninger som kan skape både samfunnsgevinst og en bærekraftig økonomi.

Bygg nettverk

Det å oppdage at det fantes noe som het sosialt entreprenørskap og at det fantes et gründerhus for sosiale entreprenører i Bergen var et lite gjennombrudd for oss, som på det tidpunktet satt og følte på at vi ikke hadde noe særlig å komme med i denne nye og ukjente businessverdnen. Vi hadde aldri hørt om sosialt entreprenørskap før, men da vi ved et slumpetreff leste litt mer om det – og hørte på Samfunnsinnovatørene sin podcast, så ga alt litt mer mening. Vi hadde funnet boksen vår og hadde ny motivasjon.

I starten jobbet vi mye fra studentsenter og kaféer, men her ble vi bare sittende med pekefingeren i luften uten å vite helt hvor vi skulle begynne. Når vi etterhvert ble medlemmer på Impact HUB Bergen følte vi oss litt mer som gründere med en retning og et mål. Vi hadde et kontor å gå til og det var nye og fremoverlente folk å prate med i lunsjen hver uke.

Noe av det viktigste for oss i oppstarten var å få et nettverk. Det å prate med andre gründere som var i eller hadde vært i gjennom samme faser som vi var i, som delte sine erfaringer og heiet var noe som ga oss motivasjon og trygghet. De siste årene har vi også vært gjennom ulike gründerprogrammer der vi har fått bedre oversikt over alt man må tenke på for å drive et selskap og vi har møtt mange erfarne og kunnskapsrike mennesker som har lyst til å dele sin kompetanse. Det tror jeg har hjulpet oss frem på flere måter enn vi egentlig er klar over.

Jeg har jobbet med Folkelig i over tre år nå, og jeg arrangerer fortstatt Startup Weekends og andre innovasjonsarrangementer med folkehelsetemaer. Jeg engasjerer meg i å bygge entreprenørskapsmiljøet i Bergen og deltar fortsatt på det jeg kan for å bygge nye erfaringer, kunnskap og nettverk. Det trenger jeg fortsatt, selv om Folkelig nå så smått har begynt å gli over fra oppstartsfase til en slags voksefase.

Jeg deler gjerne min erfaring og lærdom videre hvis jeg tror det har noe verdi, og om ikke masterstudentene på Folkehelsevitenskap velger å starte sin egen bedrift i morgen så håper jeg de vet litt mer om hva entreprenørskap kan tilføre folkehelsearbeidet og i hvilken ende man kan begynne hvis man vil teste det ut.