foto_ingrid

Jeg har alltid assosiert ordet gründer med voksne menn i dress, gjerne i 40 – 50 åra, utdannet siviløkonom eller lignende, og med en allerede lang og suksessfull karriere bak seg. De starter gjerne store firma slik som for eksempel Apple eller Microsoft, og det de innoverer er gjerne knyttet opp mot teknologi.

Men hva med alle de andre som også starter sin egen bedrift? Problemet mitt med dette bildet på en gründer, er at jeg selv ikke kunne vært lenger unna min egen stereotypi. Selv er jeg en nyutdannet kvinnelig sosialantropolog som nettopp har fylt 30 år, og jeg jobber med oppstart av en bedrift som skal hjelpe utenlandske arbeidstakere å finne seg jobb i Norge. Altså sosial innovasjon. Så jeg er med andre ord ganske langt unna å være en mannlig siviløkonom som skal selge teknologi.

For meg tok det overraskende lang tid å innse at ordet «gründer» ikke nødvendigvis henger direkte sammen med en middelaldrende mann i dress. Det sier seg kanskje selv at det i min egen prosess med å starte en bedrift, ble en stor bremse at jeg ikke selv kunne klare å se meg selv som en gründer. Fordi jeg hadde dette bildet på hva en gründer var, trodde jeg også at de rundt meg hadde det samme bildet. Dette skapte stor tvil hos meg selv, samtidig som jeg var forutinntatt til hva jeg trodde andre tenkte når de hørte om meg og bedriften min.

Men i hvor stor grad ligger fordommene hos meg selv og hvor mye ligger de hos andre? Da jeg for noen uker siden startet å skrive første utkast til dette blogginnlegget, så trodde jeg at denne teksten skulle handle om de utfordringene og fordommene man møter som ung kvinnelig gründer. Jeg tenkte da at det å være kvinnelig gründer var vanskeligere enn å være enn mannlig en, og at å være ung gründer var vanskeligere enn å være en eldre, mer erfaren en. Idet jeg skulle skrive en liste med de fordommene og utfordringene jeg allerede hadde møtt under oppstarten som var knyttet til min alder og mitt kjønn, innså jeg at den lista kom til å bli veldig kort.

Ja, jeg hadde møtt utfordringer, og jeg hadde også møtt fordommer. Flere jeg kjente hadde reagert med sterk tvil om at jeg alene skulle kunne starte en egen bedrift. Men det jeg ser nå, som jeg ikke så da, var at de aller fleste som sier at de ønsker å innovere noe og starte noe nytt, møter disse reaksjonene. Å starte noe nytt, velge risiko og tørre å feile, det er det mange som synes er veldig skummelt. Så skummelt at de ikke bare tviler sterkt på at de selv noen gang skulle kunne gjøre det, men også så skummelt at de synes det er verdt å fortelle deg at du heller ikke kommer til å klare det. Denne reaksjonen tror jeg at de fleste møter, om de er mann, kvinne, ung eller gammel.

Jeg sier ikke at å være kvinnelig ung grunder ikke fører til ekstra utfordringer, det kan det godt hende det gjør. Men i mitt tilfelle så viste det seg at fordommene knyttet til alder og kjønn lå hos meg selv. Det jeg har lært er at det er jeg selv som må definere hva jeg mener går an og ikke. Å være gründer handler om å ta risiko og være villig til å ta mye kritikk fra andre som mener noe om det jeg gjør. Men det er ikke det samme som å selv sette på auto- bremsa med egne fordommer. Jeg har lært at det beste jeg kan gjøre er å starte med å omdefinere dine egne fordommer – på denne måten kan jeg bedre sile ut hvilken kritikk jeg synes er konstruktiv, og hvilken jeg ikke trenger å høre på.